Håpet om opprykkelsen

Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 1. Tess 4,13

Å eie det levende håpet som Jesus er og gir oss, er en bærekraft i livet. Aldri er vi uten håpet. Uansett hva som skjer, så er Jesus nær oss og hos oss. Han våker over oss, og han styrker oss. Alle gode løfter om bønnhørelse, ledelse og velsignelse er våre daglige følgesvenner.

Når tragedier treffer oss hardt, kan vi kjenne både smerte og sorg. Ja, fortvilelse også. Men vi er ikke uten håp. Håpet er hos oss i Ham som tar oss inn i sine trygge armer og sier: «Vær ikke redd. Jeg er oppstandelsen og livet, tro på meg» (Joh 11)

Jesus har sagt klart og tydelig at han skal komme igjen.

Matt 24,42–44: Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer … dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.

Når Herren kommer og henter oss, blir noen latt tilbake og noen blir tatt med.

Luke 17,34:

Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.

Dette må ikke bli glemt.

Evangelist Arthur Robertson hadde en drøm. Han var på skolen. Så kom Jesus. Da han ble rykket opp, så han ned på vennene i skolegården. De ropte: «Hvorfor sa du ikke noe om dette til oss?»

Dette ble en vekker. Han sier:

«Tror du det du tror på? Hvor er det blitt av gnisten?»