Har Gud virkelig sagt?

Det er mye som forandres i samfunnet i vår egen tid. For vanlige konservative kristne har nok homofilidebatten vært det som har opptatt sinn og tanker mest den senere tiden. Jeg er personlig opptatt av hva som er årsaken til den utvikling vi ser innen kristenheten. Og årsaken finner vi på det filosofiske og teologiske plan: Tanker og ideer får konsekvenser. Det er ikke likegyldig hva vi mener.

Er det teologien som påvirker filosofien – eller er det omvendt? Ved å se på utviklingen ved Menighetsfakultetet (MF) blir det tydelig at det er teologien som blir påvirket av det rådende filosofiske syn. MF ble opprettet i 1907 for å motvirke innflytelsen av moderne liberal teologi.

I dag er MF et senter for et moderne syn på teologien, og er stolt av det. Den samme utvikling som MF har gjennomgått, ser vi nå ved andre teologiske institusjoner slik som NLA og Ansgar.

Fra meget troverdig hold har jeg blitt fortalt at bachelorstudenter i teologi har endt opp som ateister. Så noe er galt, forferdelig galt.

Liberal teologi hadde sitt utgangspunkt i synet på mirakler. Schleiermacher var influert av Spinoza og fant det umulig å tro på mirakler. Han ble på en måte opphavet til det vi benevner som metodologisk naturalisme som medfører at alt som skjer i naturen utelukkende skal forklares med naturalistiske metoder – det vil si ved naturlover og tilfeldige naturlige prosesser.

Godkjenningen av MF som vitenskapelig institusjon har ført til vektlegging av en vitenskapelig tilnærming til teologien. Det er det som gir prestisje. Bibelen skal granskes vitenskapelig – hva nå det måtte bety. Det blir aldeles galt hvis den skal betraktes etter naturalistiske prinsipper.

Den skal vurderes på samme måte som annen klassisk litteratur. Man undersøker hvilken innflytelse andre kulturer i samme område kan ha hatt, og så videre. Den må forstås ut fra sin kontekst – også ut fra situasjonen i vår egen tid, og tolkes i dag gjerne ut fra synet til moderne teologi.

En slik tilnærming er enten begrunnet med eller fører til at Bibelen ikke betraktes som Guds ufeilbarlige ord. Den inneholder menneskeord. Og den skal forstås ut fra det. Slik som en sokneprest skrev i dagsavisen: «Nåtidens mennesker kan ikke leve etter regler risset inn i steintavler for tusener av år siden.»

Dette fører til at Bibelens budskap skal forstås og aksepteres av den menneskelige tanke og fornuft.

Vår fornuft skal vurdere og bestemme hva vi skal akseptere i Bibelen. Det betyr at vår fornuft settes høyere enn Bibelens budskap. Vår fornuft blir i realiteten den høyeste autoritet.

Gud kommer faktisk på annen plass. Vår fornuft er da blitt en avgud – som vi faktisk lydig følger.

Dette bibelsyn kommer i konflikt med et konservativt syn på Gud. Bildet av Gud blir alvorlig redusert.

Personlig har jeg problemer med å forstå utviklingen av et slikt redusert gudsbilde ut fra det vi i dag vet om vår virkelighet. Vi vet faktisk at hele vårt ufattelige univers har blitt til ved effektene til en intelligent skaperkraft. Vårt univers ble skapt av ingenting. Nesten alle de store filosofer som vi leser om og prøver å forstå, visste ikke dette.

Det bør vi huske på når vi leser deres verker. Kjennskap til dette ville sikkert influert deres filosofi. Dessuten vet vi at livet forutsetter informasjon – store mengder med detaljert, spesifisert og målrettet informasjon som bare en intelligent skaperkraft kan generere.

Mitt kjennskap til moderne forskning – både innen biologi og kosmologi – har gitt meg en ny forståelse av Guds storhet. Ordet allmakt har fått en ny dimensjon – og leder automatisk til at jeg i dag forstår på en helt annen måte enn tidligere hva det vil si at Gud ikke bare er hellig, men tre ganger hellig. Jeg har ingen intellektuelle problemer med å tro på en Gud som på ulike vis åpenbarer seg for mennesker, og har fått dem til å skrive akkurat det vi trenger for å leve rett for Ham.

Hvis Gud kan fylle en enkelt celle i min kropp med informasjon som svarer til noen tusen bøker, og som inneholder akkurat den konkrete informasjon som er nødvendig for at kroppen min kan holdes i live og fungere, så er jeg overbevist om at Han ser til at vi mennesker får kjennskap til de regler vi må adlyde og det tilbud fra Ham som vi må ta mot, for at vi skal kunne leve evig i en ny og feilfri verden uten sorg, uten tårer, uten det onde og uten Den onde. Vi har fått nøye beskjed om at veien dit er smal, så smal at det er få som velger den.

Det første spørsmål menneskeheten fikk, var «Har Gud virkelig sagt?». Det spørsmålet har menneskeheten levd med hele tiden siden. Hva sier Gud i dag – til deg og meg?