Her går menigheten på gravplassen og ber for de døde

Det er en høstfull dag på Møllendal gravplass i Bergen.

Vinder virvler opp det gule løvet som har lagt seg rundt gravstøttene.

Kapellan Grzegorz Rafal Orkisz får hjelp av en nonne til å klargjøre røkelsen.

Det er 2. november og «Alle sjelers dag».

Dagen er til minne om alle sjeler som døde i troen og markeres av katolikker over hele verden.

Her ber man, ifølge katolsk tradisjon, for de sjelene som renses i skjærsilden, at de må få komme til himmelen.

Rundt 20 katolikker er samlet på kirkegården denne ettermiddagen, og en av dem har et helt spesielt ønske.

– Be for oss syndere

Forsamlingen vandrer oppover i det skrånende terrenget, mens de ber.

Gang etter gang:

Hill deg, Maria, full av nåde,

Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.

Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime.

Forsamlingen finner en grav, som ligger langs en av veiene, litt gjemt bakom noen trær.

Det er graven til en av kirkens tidligere biskoper.

Ved graven holdes en kort liturgi:

Bønn, en salmesang, vievann som kastes på graven og forsamlingen. Og røkelse som slippes ut i den kalde høstluften.

Menigheten fortsetter å bevege seg høyere i landskapet.

Nå er de kommet til en høyde, hvor flere katolske søstre, tidligere nonner, ligger gravlagt.

Noen bøyer seg ned og tenner et lys.

– Når vi tenner lys og ber for de, håper vi at de vil be for oss, sier en av nonnene Dagen snakker med.

Kapellan Orkisz ber en bønn:

– Vi ber deg for våre kjære avdøde og for alle mennesker som har gått bort fra denne verden. Før dem inn i ditt rike, hvor også vi håper å komme.

En tjeneste for far

En av kvinnene som er med på vandringen denne dagen er Marianne Irgens.

Hun har kommet med et spesielt ønske overfor kapellanen, om de vil gå til hennes avdødes fars grav for å be.

Men hennes far var ikke katolikk.

– Min far var protestant, men min mor katolikk. Vi barna ble katolikker, forteller Irgens.

– Hvorfor var det viktig for deg å få forbønn for din far her i dag?

– Jeg er selv praktiserende katolikk og er en medarbeider til Mor Teresa-søstrene. Jeg begynte som norsklærer, så ballet det på seg.

– Hvilken virkning tror du bønnene deres har for din far?

– At han skal komme til himmelen og at vi alle skal følge etter. Jeg er nok nestemann og jeg håper at vi skal se hverandre igjen, sier kvinnen.

Forsamlingen vandrer videre.

Kapellan Orkisz ber forsamlingen vente og tar med seg noen av nonnene til en annerledes gravstein: Graven til en baby som døde, bare en dag gammel.

Etter en kort bønn, vender de tilbake til forsamlingen.

Så synger de: «Jesus lever, graven brast».

Åtte dager for avlat

Kapellan Orkisz leder forsamlingen til den siste graven.

Sammen med søstre fra to katolske ordener, pluss noen av kirkens medlemmer, ber de en siste gang.

– Hvorfor er det viktig å gå på gravene og be denne dagen?

– Det er veldig viktig for etter allehelgensdag er vi i octave, som er åtte dager hvor vi kan motta avlat, det er tilgivelse for alle våre synder og også avlat for våre avdøde. Det betyr at hvis noen av dem er i skjærsilden, så går de med en gang til himmelen, sier Orkisz.

Han peker på to grunner til at det er viktig å gå til en gravplass:

– For det første for å be for de avdøde og for det andre for å bli bevisst at også vår tid nærmer seg. Vi må leve forberedt, noe vi gjør gjennom et hellig liv og bønn.