Her rammer brudd på trosfriheten spesielt de kristne

Korea Future Initiative (KFI), en ideell veldedighetsorganisasjon, har nylig gitt ut den første fasen av rapporten Persecuting Faith: Documenting religious freedom violations in North Korea.

Den dokumenterer trosfrihetsbrudd og analyserer «status for religion og livssyn i Nord-Korea, inkludert dens manifestasjon i teistiske, ikke-teistiske og ateistiske former».

Rapporten tar sikte på «å gi en nøyaktig gjengivelse av mønstre av dokumenterte menneskerettighetsbrudd knyttet til religion og livssyn, som kan bekrefte avskrekking og ansvarlighet, for å informere beslutningsprosesser i det internasjonale samfunnet».

Forskerne har gjennomført 117 intervjuer med overlevende, vitner og gjerningsmenn. «Totalt ble 273 ofre for brudd på religionsfriheten dokumentert. 215 av dem var knyttet til kristendommen».

– Alderen varierer fra 3 til over 80 år. Kvinner og jenter utgjorde nesten 60% av de dokumenterte ofrene. Vi identifiserte også 54 individuelle gjerningsmenn av disse religionsfrihetsbruddene, sier KFI.

«Systemer som deaktiverer menneskeheten vår»

Et vitnesbyrd sitert i rapporten sier: «Å bo i Nord-Korea betydde at jeg aldri kunne oppleve religionsfrihet. Vi opplever i stedet to systemer som deaktiverer menneskeheten vår. For det første fysiske menneskerettighetsbrudd som fjerner oss fra handlefrihet over våre egne kropper, og for det andre mentale menneskerettighetsbrudd».

– Religionsfrihet er en målestokk for alle andre friheter i Nord-Korea. Uten religionsfrihet kan det ikke være andre rettigheter som tillater oss, befolkningen i Nord-Korea, å gjenvinne vår menneskelighet, heter det i rapporten.

Kombinert med andre anklager

De dokumenterte kriminelle siktelsene til ofre inkluderte «religiøs praksis (149); religiøs virksomhet i Kina (110); besitter av religiøse gjenstander (78); kontakt med religiøse personer (77); deltakelse på tilbedelsessteder (72); og deling av religiøs tro (22)».

De viktigste brudd på menneskerettighetene er «vilkårlig overvåking, arrestasjon, forvaring, fengsel og eller avhør; tvangshjemsending (refoulement); straff av familiemedlemmer; tortur eller fysisk overgrep; seksuell vold og tvangsaborter; henrettelse; offentlige rettssaker eller møter for eksponering av beboere; verbale overgrep og tvangsarbeid».

Rapporten forklarer at siktelsene mot ofrene ofte ble kombinert med andre strafferettslige anklager, for eksempel ulovlig grensekryssing. I mange tilfeller opplevde dessuten et enkelt offer flere krenkelser.

Ifølge KFI, var «i hvert dokumentert tilfelle offerets religiøse overholdelse eller tilknytning grunnleggende. Et betydelig antall ofre opplevde lignende former for ekstrem vold».

Rapportert av familie og venner

«Flere respondenter opplevde eller var vitne til arrestasjoner av personer som ble rapportert til nordkoreanske myndigheter for religiøs praksis av sine venner, familiemedlemmer, kollegaer, naboer eller lokalsamfunn», påpeker rapporten.

De fleste arrestasjonene «skjedde i en rekke omgivelser, som hjemme hos ofrene, og var preget av hemmeligholdelse og mangel på forklaring på årsakene til arrestasjonene».

Videre fortalte respondentene at de gjentatte ganger ble advart i forelesninger og folkemøter om ikke å lese bibler og ble bedt om å rapportere de som eide en.

Vitnesbyrd om vold og overgrep

Rapporten presenterer flere vitnesbyrd om overgrep og vold mot kristne, både menn og kvinner.

En mann, for eksempel, «ble plassert inne i et bur på et interneringssenter før rettssaken. Det var stålstenger på alle fire sidene som ble oppvarmet med strøm. Jeg satt der i 12 timer, til jeg gikk ut, og jeg fortsatte å be til Gud for å redde meg».

Noen kvinner ble tvunget til å ta aborter der babyer født i live ble kvalt i hjel. «Mødre ble deretter tvunget til å gjenoppta manuelt arbeid dagen etter aborten og uten medisin eller hvile», heter det i rapporten.

Antireligiøs utdanning

Etterforskerne redegjorde også for «hvordan respondentene hadde blitt aktivt utdannet i antireligiøs utdanning fra de var fire år. Mens buddhismen og Cheondogyo ble forklart som saker av historisk interesse, snarere enn som religioner, ble kristendommen spesielt utpekt i det offentlige skolesystemet».

«Flere respondenter snakket om lærebøker som inneholder seksjoner om kristne misjonærer som gjorde onde gjerninger, inkludert voldtekt, blodsuging, organhøsting, drap og spionasje», tilføyer de.

KFI mener at «faktiske funn i denne rapporten utvilsomt vil være bekymringsfullt for det internasjonale samfunnet», fordi de «utgjør en fare ikke bare for Nord-Korea, men for det felles prinsippet om at hvert menneske er født fritt og like i verdighet og rettigheter».