Her trosser han Jehovas vitners regler og stemmer ved valg

Klokka er litt over ti og valgboden har nettopp åpnet.

Et par personer er allerede i gang med i avgi sin stemme i forhåndsvalget.

Så går døren opp.

«Arne», en mann i sekstiårene, kommer inn. Nordmannen skal avgi sin stemme for aller første gang.

Risikerer eksklusjon

I hele sitt voksne liv har han vært medlem av Jehovas vitner.

Trossamfunnet tillater ikke sine medlemmer å stemme ved valg eller delta i det norske forsvaret.

I Norge er det kommune- og fylkesvalg i år. Selve valgdagen er 11. september, men før den tid kan norske statsborgere stemme i en rekke valglokaler.

Men medlemmer i Jehovas vitner skal ikke delta i politiske valg. De skal være nøytrale.

Hvis man trosser anbefalingen, risikerer man å miste kontakten med alle trosfellene i menigheten, inkludert egen familie.

Jehovas vitner forteller selv, i et brev til Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2019, hva konsekvensene blir om et vitne bryter med deres prinsipp om nøytralitet:

Hvis en person i menigheten stemmer ved politiske valg, vil Jehovas vitner anse det slik at personen velger å forlate fellesskapet. I slike tilfeller vil menigheten få opplest en kort uttalelse som sier at vedkommende ikke lenger er et Jehovas vitne.

I praksis betyr dette at personen blir ekskludert.

Fortsatt medlem

For noen år siden, sluttet «Arne» å tro på budskapet fra Vakttårnet.

Men mannen i seksitårene har ikke meldt seg ut av trossamfunnet. Han er såkalt PIMO, et passivt medlem.

Han har valgt å stå som medlem i trossamfunnet, for ikke å miste all kontakt med familiemedlemmer.

Vil stanse utstøtelser

Dagen får møte «Arne» hjemme og følge ham under hans første besøk ved et valglokale.

Han ønsker ikke at vi skriver hans ekte navn eller hvor han bor.

– Du har ikke stemt ved valg før. Hvorfor akkurat nå?

– Jeg vil gjøre det jeg kan for å stanse den utstøtelses-praksisen som Jehovas vitner har. Derfor vil jeg gi min stemme til et familievennlig parti som jobber for å fremme ekte familieverdier, sier «Arne».

Selv har han familie i Jehovas vitner, som han har lite kontakt med

Han har et barnebarn, som han aldri har møtt.

Å stemme innebærer en risiko.

Den lille kontakten han har, står på spill, hvis han blir oppdaget.

– Er du redd?

– Litt. Men jeg skal stå for det.

Han forteller at han i mange år levde i frykt, men at den har avtatt med årene.

– Mye i livet var styrt av frykt. Jeg var redd for å ikke være til behag for Gud, for ikke å være lojal nok til organisasjonen, for skam og utstøtelse, sier han.

– Livredde

Dagen får også møte et annet medlem i Jehovas vitner.

«Per» ble inaktiv for flere år siden og har allerede rukket å stemme fire ganger.

Første gang var ved et kommune- og fylkestingvalget. Han husker godt hvordan han og kona trosset frykten.

– Vi var livredde og så oss over skulderen. Vi visste jo at vi kom til å bli ekskludert hvis vi ble oppdaget.

Siden den gang har ekteparet benyttet hver anledning til å stemme. Da muligheten for å forhåndsstemme åpnet 10. august i år, var ekteparet på plass så snart dørene åpnet.

– Vi kikker oss fortsatt over skulderen, sier han og legger til:

– Det sitter i oss.

Det er ikke bare kontakt med familiemedlemmer som står på spill om medlemmer skulle bli oppdaget i å stemme.

Også inntekten kan bli rammet.

«Geir» forteller til Dagen at han i flere år har stemt i skjul.

– Jeg har både eldste og forstandere i Jehovas vitner som er mine kunder. Hvis de fikk vite at jeg stemte, så ville det blitt vanskelig for dem å kunne fortsette å gjøre forretninger meg meg, sier han.

– Så meg rundt

Han husker godt første gang han stemte.

– Det var jo litt farlig. Jeg hadde hatt lyst å stemme, men det ble litt sånn at jeg kikket meg over skulderen. Jeg opplevde at de fulgte nøye med.

Valglokalet til «Geir» ligger på den lokale skolen. I nabolaget bor det medlemmer av trossamfunnet.

– Jeg så meg rundt for å finne ut om noen oppdaget meg. Så gikk jeg inn og gjorde min borgerplikt.

Han har selv opplevd å bli avvist, etter at han ble et passivt medlem.

– Det er et helt galt system, sier han.

– Hvorfor stemmer du?

– Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage på hvordan samfunnet er. Jeg synes det er viktig at vi er med og bidrar, slik at vår stemme blir hørt.

– Hvordan vil det føles å stemme på valgdagen i år?

– Frykten har blitt mindre og mindre med årene. Jeg reagerer ikke så mye nå som første gang.

Vi er tilbake ved valglokalet.

En valgfunksjonær forklarer «Arne» hvordan han skal avgi sin stemme. Han ser undrende på henne og må spørre en gang til for å være sikker.

Så går han bak gardinen og krysser av for partiet han ønsker å stemme på.

Da «Arne» kommer ut for å få stempel, får han beskjed om å brette valgsedlene, så ikke alle ser hva han har stemt.

Han fomler litt, men får omsider brettet sedlene. Så putter han de i valgurnen.

– Føles bra

Utenfor valglokalet kjenner «Arne» på en lettelse.

– Det føles bra, sier han.

Mannen i seksitårene tror stemmen hans kan utgjøre en forskjell.

– Jeg vet at mange i Jehovas vitner lever et veldig problematisk familieliv på grunn av den grusomme utstøtelses-praksisen. Derfor vil gjøre den lille jobben som skal til for å gi andre de et bedre liv.

– Tror du at din stemme ved valg kan bidra til å stanse den praksisen i Norge?

– Ja, det tror jeg.