Himmelhåpet

«Min mor hadde håpet om å bli frisk. Men hun hadde et større håp om å komme til himmelen og få møte Jesus.» (O. A. Austbø)

Hans mor døde da han var fem år. Men den lille sønnen opplevde en mor som elsket Jesus. Hun ønsket så inderlig å bli frisk. Men der var et håp som holdt henne oppe igjennom både sykdom og død. Et håp som er større enn all sykdom og smerte. Håpet om himmel og evig liv.

Håpet om å komme hjem til himlen og alltid være sammen med Jesus og de som allerede er kommet frem.
Romerne 8,18:

«Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.»

I Himmelen skal vi være lengst. Der er glede, fred, trygghet og fellesskap. I dyreverden leker løven og lammet sammen. Der er en harmoni i alle ting som vi aldri opplevde på jorden. Der er en lykke som vi trenger et himmelsk legeme for å kunne bære. Og alle som er der nyter den kjærlighet som strømmer ut fra frelseren.

En sang sier det så fint:

«Hjemme i himlen skal ingen mer gråte

Herren skal selv tørre tårene av.

Hjemme i himlen skal ingen mer sørge,

ingen skal dø eller legges i grav.

Hjemme i himlen skal lovsangen tone

mektig som havet når bølgene slår.

Hjemme i himlen blir alle ting nye.

Rene som Jesus om tronen vi står.

Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel

når alle frelste er berget i havn!

Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!

Lovsangens emne blir frelserens navn.» T/M: Leonard Gudmundsen

Vi som har håpet, er kallet til å gi det videre.