Hun ble bare 24 år gammel, men har påvirket millioner av menneskers trosliv

Sjokket over den franske revolusjon preget katolske kristne i Frankrike langt utover 1800-tallet. Mange prester var brutalt drept og kirker skjendet. Fornuften skulle erstatte Gud, til og med i Notre Dame i Paris.

Opplevelsen av at kristen tro var under angrep fra aggressive fiender, gjorde at mange kristne trakk seg tilbake fra omverdenen.

En av 37 kirkelærere

I en slik familie ble Therese av Lisieux født, som et av ni søsken. Bare fem av dem levde opp. Og av disse gikk fire i kloster. Begge foreldrene hadde prøvd på det samme, men var blitt avvist. Derfor stiftet de familie og livnærte seg som henholdsvis urmaker og syerske.

Therese er den suverent mest kjente i familien. Til tross for at hun døde bare 24 år gammel av tuberkulose, er hun i dag en av 37 kirkelærere i Den katolske kirke. Bare fire av disse kirkelærerne er kvinner.

– Hva er det som har gjort at hun har fått så stor betydning?

– Hos henne kjenner folk igjen en vei, en måte å være kristen på, som er tilgjengelig for dem, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen i en episode av podkasten Ulest - kristne klassikere.

Aksepterte litenhet

Mange av 1800-tallet teologer skrev tykke bøker med kompliserte resonnementer. Therese er derimot kjent for en enkel selvbiografisk tekst som har fått navnet «En sjels historie».

– Hun formidler at du som er en middelmådighet på alle måter, du kan få alt. Det er ingenting som Gud ikke vil gi deg. Og dette største du kan få, er Jesus, sier Grosås.

Tanken hennes om «den lille vei» dreier seg om å akseptere sin litenhet som menneske og betydningen av de små valgene i en enkel hverdag.

En full kopp

Førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen påpeker at Therese sammenlikner mennesker med blomster.

– Noen er som roser i Guds hage, fantastisk flotte blomster. Jeg kan kjenne meg bare som en liten blomst. Men Gud gleder seg like mye over de små blomstene som over de store, sier han.

Da Therese var plaget av sin egen begrensning, fant hun trøst hos en av søstrene sine. Søsteren tok fram en barnekopp og farens store kopp og fylte begge med vann.

– Hvem er disse er mest full, spurte hun. Begge var like fulle. Gud fyller dem opp. Alle som på sin måte tar imot Jesus, har Guds kjærlighet fullt og helt, forteller Solberg.

Forbilledlig naivitet

Morens død da Therese var bare vel fire år gammel, og søsterens inntreden i kloster noen år senere, gikk sterkt inn på den unge jenta. Men i det ytre er den ellers preget av lite dramatikk.

Boken er preget av at Therese bevarer et barneperspektiv på sine tidlige år, uten å legge analyserende lag over opplevelsene og refleksjonene.

– Hun beskriver hvordan hun tror, ber og lengter etter Gud, sier Grosås.

Han synes teksten er preget av en naivitet, men likevel med en ekte og forbilledlig gudsrelasjon. Særlig dveler hun ved Jesusbarnet, og det gjør at hun også blir kalt Theresa av Jesusbarnet og det hellige ansikt.

– Det gjør hun inn i en kultur som ruster opp til første verdenskrig og er veldig opptatt av viljens kraft. Men det lille Jesusbarnet er er hennes Gud, legger høgskolelektoren til.

Bønnevake for dødsdømt

Familielivet var nærmest organisert som et kloster.

– De var oppe til messe hver morgen klokken 04.30, forteller Peder Solberg.

For Therese var det et mål å faktisk bli nonne. Det førte til at hun personlig spurte paven om å få komme inn allerede som 15-åring. Det ble vennlig avvist, men ikke mange månedene senere fikk hun innpass i et karmelittkloster.

Det er en retning som er opptatt av å leve avsondret fra verden for å søke Gud. Navnet kommer av at de fører linjene sine helt tilbake til profeten Elias i Det gamle testamente og hans opphold på Karmelfjellet.

Selv om Therese og familien hadde et mørkt syn på omverdenens åndelige tilstand, ville hun ikke bare la den seile sin egen sjø.

– Hun tenkte: Jeg må elske og frelse så mange som jeg kan, forteller Solberg.

Blant annet startet hun bønnevake som er dødsdømt som hun leste om i avisen, for at han skulle bli omvendt før det var for sent.

Jesus det eneste

Senere teologer har ment at Thereses gudserkjennelse har mye til felles med den Martin Luther fikk. Hennes egen fromhet strakk ikke til.

– Hun var sårbar og avhengig av Gud på et dypere og dypere nivå, sier Solberg.

Teologen synes det er et interessant forhold mellom forståelsen av fromhet og hellighet hos Therese.

– Fromhet handler om vår respons til Gud, å gi ham ære, å ville leve til hans behag, å ville gjøre det rette, mens hellighet handler om gaven å bli fylt av Guds kjærlighet, å bli løftet opp i Hans armer, sier han.

Hele episoden kan du høre på Spotify, iTunes og andre tjenester som formidler podkast.