Hun satt nye ord på en urokkelig tro på Guds godhet

Nylig skjedde det igjen, denne gangen under en konfirmasjonsgudstjeneste. Ord og toner som jeg først hørte fra pop-fenomenet Lauren Daigle, gjallet i norske kirkevegger, denne gangen på klingende nynorsk.

Det virket å være liten tvil om at ordene vakte oppmerksomhet. Det stappfulle kirkerommet var knyst mens det tydelige budskapet fra den amerikanske sangeren ble forkynt, linje for linje.

Filadelfia Oslos lovsangspastor David André Østby oversatte sangens første linjer slik: «Så altfor mange stemmer sier at jeg ikke holder mål / Men jeg bekjemper løgnen som har påført meg så mange sår»

«You Say» ble gitt ut på det som var Daigles tredje album, «Look Up, Child». Den lå rekordlenge på Billboards toppliste over kristne sanger, og Daigle har mottatt flere priser for sangen.

Styrken i den enkle låten er den urokkelige troen på egen verdi i møte med omstendigheter som stiller denne i sterk tvil. Det er en verdi som ikke kommer ut av enkle selvhjelpsgrep, men som hviler på de to ordene i tittelen «You Say».

You say I am loved when I can't feel a thing / You say I am strong when I think I am weak / And you say I am held when I am falling short / And when I don't belong, oh You say I am Yours

And I believe / Oh, I believe / What You say of me / I believe

Det mangler ikke på protester på et slikt budskap, enten det kommer fra janteloven eller fra en bekymring over et for individualisert trosuttrykk. Men Guds nærhet og oppmerksomhet til hvert eneste av sine barn er tydelig i Jesu ord til sine disipler som skulle sendes ut «som sauer blant ulver»:

«Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.»

«Mange spurver» sier kanskje ikke «evig verdi», men det er liten tvil om at det er det Jesus mener her.

Lauren Daigles sang har muligens en rytmikk som kjennes fremmed for norsk allsang, så kanskje sangen ikke havner i salmebøkene. Men den kan fort, eller har kanskje allerede blitt, en slags seremonisang med sin dynamiske oppbygning og sterke proklamasjon av en guddommelig kjærlighet som ser den enkelte.