Hva gjør oss kristne relevante?

Vi trenger å være relevante, hører vi ofte. Den kristne troen må få være tilgjengelig. Kristen formidling har alltid søkt å være relevant. Jesus var relevant selv, og brukte bilder som var midt i folks hverdag.

Mange kristne uttrykksformer kan virke konservative i dag. Men vi hadde blitt alvorlig sjokkerte om vi visste hvor dristig relevante de var i sin tid. Vi trenger ydmykhet når former skifter. Det er ikke galt å gjøre en god jobb i formidlingen, men vi bommer om det blir selve målet.

Studentvekkelsene forrige år i Asbury i USA bar i seg enkelhet. Generasjon Z var lei av det perfekte og tilpassede. De trengte rett fram en ærlig erkjennelse av synd, og Guds legende nåde og nærvær. Vekkelsen i Vigeland hadde en musikkstil som noen kanskje mener ikke er «relevant», men gjett om det skapte varig inntrykk.

Paulus var høyt utdannet og kompetent. Men han hadde ikke sjans hvis grekernes avanserte talekunst og visdomsfilosofi var målet. Enda mindre når det han forkynte var en korsfestet Gud, «for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap». Slik kunne han ikke bli relevant, men heller «svak, redd og skjelvende». (1. Kor 1–2)

Jeg jobber på en bibelskole som heter Impact. Det gir meg rikelig anledning til å spørre: Hva er det som virkelig gjør inntrykk (impact) på folk? Først og fremst et møte med evangeliet som har gjort dypt inntrykk i våre egne liv.