Hva var fenomenet «Snåsamannen»? Dette mener ekspertene
Tidligere biskop Tor Singsaas og teologiprofessor Jan-Olav Henriksen har begge møtt Joralf Gjerstad.
Dagen har nylig hatt tre intervju med mennesker som på ulikt vis har opplevd helbredelse i møte med Joralf Gjerstad, kjent som «Snåsamannen».
Mens han levde hevdet noen at Gjerstads helbredelsespraksis og varme hender var uttrykk for okkultisme, mens andre satte han i sammenheng med nyreligiøsitet og kvakksalveri.
Selv opplevde Gjerstad helbredelsesevnen som en nådegave fra Gud og var ved en rekke anledninger tydelig på sin kristne tro, blant annet i «Reisen hjem» med Egil Svartdahl.
I denne saken snakker vi med to teologer som begge har møtt ham. Den ene har også forsket på lignende fenomener.
Mye kontakt
Biskop emeritus i Nidaros, Tor Singsaas, hadde mye kontakt med Gjerstad mellom 2009 og 2021.
Singsaas omtaler Gjerstad som «et stort medmenneske».
– Jeg tar meg stadig i å savne ham, erkjenner han.
Den tidligere biskopen mener Gjerstad ble tydeligere på sin kristne tro utover i livet og tjenesten.
– Han var helt klar på at det var Gud som helbredet, forteller Singsaas, som er opptatt av å understreke at Gjerstad alltid henviste folk til leger og sykehus.
– Det er ikke noe mindre mirakel når folk blir friske gjennom legevitenskapen.
– Vi møter Gud som skaper og helbreder på sykehuset og i «de varme hendene». Gud kan ikke bare være i de rommene vi ikke fyller eller forstår – da gjør vi ham mindre.
Teolog med «varme hender»
Teologiprofessor ved MF vitenskapelig høyskole, Jan-Olav Henriksen, som selv opplever å ha varme hender, møtte Gjerstad flere ganger.
Første gang de møttes spurte Gjerstad om de to kunne samtale under fire øyne.
– Han spurte om vi kunne være venner. Det syntes jeg var veldig hyggelig.
Professoren mener Gjerstads evner godt kan sees på som nådegaver i lys av kristen tro. Det innebærer at den som har mottatt gaven har fått del i den uten å ha gjort seg fortjent til den og skal bruke den uten vederlag.
– Men slike gaver er noe Gud har gitt til mennesker i hele skaperverket. Det er ikke forbeholdt kristne, sier han.
Fører ikke nødvendigvis til tro
– Hva skjer med mennesker som blir helbredet? Fører det dem nærmere Gud?
– Denne typen erfaringer fører ofte til en av tre ting: til kristen tro, til å styrke en allerede eksisterende tro, eller til forvirring hos dem som ikke har et rammeverk å fortolke slike erfaringer innenfor.
Henriksen peker på at Snåsamannen alminneliggjorde en helbredelsespraksis som for mange er vanskelig å få grep om.
– Han gjorde det på en annen måte enn «helbredelsespredikantene», og på en måte som jeg tenker er helt i tråd med kristen tro. Det kan gi andre med tilsvarende gaver frimodighet til å bruke dem, avslutter professor Henriksen.
«Opptatt av at han var kristen»
Domprost i Bergen domprosti, Gudmund Waaler, møtte Gjerstad i 2019, da Snåsamannen var på besøk i domkirken.
– Han var veldig opptatt av at vi skulle vite at den tjenesten han hadde utført hele sitt liv hadde han gjort som en kristen og gledet seg derfor over å kunne få lov å komme til Domkirken for å fortelle om sin helbredende forbønnsgjerning.
Også Waaler mener kristne kan se på Gjerstads gaver som det en i kristen teologi kaller nådegaver.
– Gud helbreder i noen situasjoner og Joralf fikk oppleve at mange ble helbredet når han bad for dem.
Trønder
Waaler presiserer at Gjerstad var «inntrønder».
– Den kristne kulturen der tror jeg er mer beskjeden og forsiktig. Slik jeg forsto ham, bad han inni seg når han la hendene på mennesker.
– Joralf la selv stor vekt på å få formidlet at det var Guds kraft som virket gjennom ham. Jeg opplevde også en sterk åndelig tilhørighet til Joralf da jeg møtte ham og fikk intervjue ham i Domkirken, sier Waaler videre.
Les også: