Edin Løvås leste en gang noen essaysamlinger om politiske revolusjonære bevegelser. Felles for dem var at de hadde et budskap som kunne sammenlignes med «en nøkkel som passet nøyaktig inn i tidsforholdenes lås».
Han tenkte at det samme kunne sies om de store, kristne bevegelser og vekkelsene i historien. Han la fra seg boken og begynte å se for seg hva disse bevegelsene hadde til felles?
Forkynnelsen av evangeliet var den samme, og de hadde dype røtter i Guds ord, men formen og tonen budskapet ble formidlet på, var forskjellig.
