Religion og livssyn

DUE: Duen er blitt et av symbolene på Den hellige ånd.

Hvordan kunne det være bedre for disiplene at Jesus dro fra dem?

Jesu varsel om pinsedag gir oss et helt spesielt innblikk i hvem Gud er.

Publisert Sist oppdatert

Det må ha følt som et slag i magen. Jesus var ikke bare den naturlige lederen for disippelflokken, han var selve grunnen til at de var samlet.

Nå skulle han dra bort.

Men Jesus sier til disiplene at det er til det beste for dem at han drar bort. Grunnen til det får vi høre om i det som er prekentekst for kommende søndag.

Søndagens tekst

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Joh 16,12–15

Pinsevarsel

Pinsetiden nærmer seg og kommende søndag har fått navnet «Søndag før pinse». Teksten er hentet fra en lengre tale der Jesus blant annet varsler at han skal gå fra dem.

De som oppsøker en gudstjeneste som følger kirkeåret vil få et frempek mot pinsedag, slik disiplene i denne teksten fikk det.

Pinsedag med sine ildtunger og språkunder kom selvsagt mer overraskende på disiplene enn på dagens kristne. Men det er likevel vel verdt å dvele ved Jesu pinsevarsel, som en del av forberedelsen til pinsehøytiden.

Måtte bli åndsfylt

Det virker umiddelbart veldig rart å tenke på at selv om Guds egen sønn sto levende foran disiplene, så virket det som at han ikke kunne formidle evangeliet i sin fylde til dem.

Hvordan er det i det hele tatt mulig?

Det virker nokså opplagt at det ikke er noen begrensning i Jesu allmakt som er årsaken. Det må ha vært noe ved disiplene, altså noe ved hvordan mennesker er skrudd sammen.

Leser vi det Jesus sier så kan det virke som at disiplene måtte få Den hellige ånd på innsiden for å fatte, forstå eller «bære» dimensjonene av hva Jesus ønsket å formidle.

De måtte, for å si det med et ladet begrep, bli «døpt i ånden».

Veilederen

Kanskje kan man tenke på det som et pedagogisk prinsipp. Læring er en vandring, og en lærer skal, ideelt sett, vandre sammen med eleven. Kunnskap blir til i møte med omstendighetene, et prinsipp som den amerikanske filosofen John Dewey foreviget med ordene «learning by doing».

Den hellige ånd har et annet vesen enn Jesus, og ved ånden kan Gud selv flytte inn i hjertet til alle troende. Gud kan vandre med den troende og åpenbare Jesu lære i situasjoner som ellers kunne virke uforståelige eller meningsløse.

Sånn sett gir det mening når Jesus sier at Den hellige ånd skal «veilede dere til hele sannheten».

Ikke ny lære

Det virker som at den tidlige kirke la veldig stor vekt på å bevare det som den første generasjon av apostler og øyevitner hørte, lærte og skrev ned. De avviste skrifter som ikke kunne spores tilbake til denne dramatiske perioden like for og etter Jesu død og oppstandelse. Alle som har lest litt om tilblivelsen av Det nye testamentet kjenner til hvor nitidig og tidvis voldsom denne kampen var.

Men det var ikke bare snakk om øyevitnestatus, kirken var også opptatt av å forsvare den gryende tekstsamlingen mot det som ikke smakte av Jesu originale lære.

[object Object]

Kanskje ligger det en liten advarsel fra Jesus i søndagens pinsetekst, som kan ha oppmuntret kirkens tidlige kvinner og menn til akkurat denne kampen. Det var nemlig ikke et nytt evangelium eller en ny lære Den hellige ånd, eller talsmannen, skulle komme med.

Som Jesus sier det i søndagens prekentekst: «han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.»

Alt som ikke «var av Jesus» ble derfor bannlyst, nokså bokstavelig.

En samtale i natten

Jesus har en annen fascinerende tale om Den hellige ånd, som kan være verdt å ta med seg inn mot pinsen. Den kommer i Johannes' tredje kapittel, en sein kveld sammen med den jødiske lederskikkelsen Nikodemus.

I denne samtalen viser Jesus med all tydelighet at Den hellige ånd fører med seg et helt tydelig skille. Det er dem som er født på ny, av vann og ånd, og de som ikke er det.

Og han peker på at de som tar imot Den hellige ånd vil fremstå annerledes og bli drevet av noe annet, enn dem som ikke har tatt imot.

Kanskje har annerledesheten blitt tatt for langt noen ganger, i merkelige fenomener og karismatiske trender. Da kan søndagens prekentekst hente oss inn med sin tydelige understreking av at Den hellige ånds ønske er å herliggjøre Jesus.

Pinsen handler om en gave som lar oss komme nærmere den store åpenbaringen av Gud, som vi får i Jesus Kristus.

Powered by Labrador CMS