TEOLOG: Peder Solberg er førstelektor ved NLA Høgskolen og en av teologene som deltar i podkasten «Ulest - kristne klassikere».

Hvordan var det mulig at et menneske kunne føde Gud?

Spenninger om forståelsen av Marias rolle er ikke noe som oppsto med reformasjonen.

Publisert Sist oppdatert

De første århundrene av kirkehistorien handlet debattene i stor grad om hvem Jesus er. Det ble holdt en rekke store kirkemøter på 300-og 400-tallet for å avklare uenigheter. Men det var ikke alltid mulig å komme til en felles forståelse.

Det fantes tunge kirkelige sentre i Roma, Antiokia, Aleksandria, Konstantinopel og Jerusalem som ikke alltid dro i samme retning,.

– Noe av det smertefulle på 400-tallet, er at det ble varige splittelser etter kirkemøtene, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

Her finner du alt om podkasten Ulest.

Koptere brøt ut

Det mest kjente eksempelet i dagens kirkelandskap er Den koptiske kirke i Egypt. Denne tilhører familien av orientalsk-ortodokse kirker som brøt med resten av kirken.

Ulest - kristne klassikere

Denne artikkelen er basert på en episode i podkasten «Ulest - kristne klassikere».

Der samtaler førstelektor Peder Solberg og høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen med Dagen-journalist Tore Hjalmar Sævik. De tar for seg én tekst fra hvert århundre av kirkens historie.

Podkasten er et samarbeid mellom NLA Høgskolen og Dagen. Du kan lytte til den til i iTunes, Spotify og andre tjenester som leverer podkast.

Her finner du transkripsjoner, linker og mer info om podkasten.

– Hva var det de diskuterte på denne tiden?

– Det var forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige i Jesus. Han er én person, og samtidig fullt og helt både Gud og menneske, sier førstelektor Peder Solberg.

Han understreker at det dreier seg om et mysterium som går over menneskets forstand.

– Derfor er det ikke så lett å finne de presise ordene, sier han.

Store spørsmål

Begge teologene poengterer likevel at det dreier seg om svært dype og viktige spørsmål.

– I løpet av 300-tallet ble forståelsen av forholdet mellom Jesus som Guds sønn og Faderen presisert. Jesus deler fullt og helt den samme guddommelige naturen som sin Far, forklarer Grodås

Han legger til at dette reiser en rekke spørsmål: Hvordan kunne det skapte og det uskapte leve samtidig i Jesus? Kan man si at det var Gud som døde på korset? Kan man si at Jesu menneskelighet kunne gjøre mirakler?

– Dette er ikke små spørsmål. Det handler om Gud og skapelsen, våre sanser og det åndelige, om kropp og sjel, utdyper han.

Strid om «gudføderske»

Grosås påpeker at troen på Jesus som Guds sønn og verdens Herre innebærer at forståelsen av ham handler om absolutt alt i tilværelsen.

– På 400-tallet spisset spørsmålet seg om hva vi kan kalle Jesu mor. Han fikk jo sin menneskelighet og alle genene sine fra Maria, men kan man også si at hun fødte hans guddommelighet, spør Grosås.

Frelse for hele mennesket

Selv om kirkelig og politisk maktkamp påvirket disse debattene, fremholder Peder Solberg at det ikke dreier seg om spissfindigheter for spesielt interesserte.

– Det er en debatt som går på dypet av hvem vi er som mennesker. Det handler ikke bare om å forstå det teologiske kartet, men om hvem jeg er, skapt i Guds bilde, som Jesu bror, sier han.

I en sum ble følgende poeng formulert av 300-tallsteologen Gregor av Nazianz: Det Jesus ikke har tatt på seg av menneskelighet, det har han ikke frelst.

– Hvordan kan jeg forstå at hele jeg er frelst? Jesus har tatt på seg hele min natur og forent den med Gud, sier Solberg.

Dermed står helt grunnleggende eksistensielle ting på spill.

Oppnådde ikke enighet

I disse spørsmålene greide ikke alle de ledende teologene å samle seg om felles formuleringer.

– De kom fram til formuleringer om hvordan de mente det ikke var, forklarer Solberg.

I bekjennelsen som ble vedtatt på kirkemøtet i Kalkedon i 451, heter det at den menneskelige og guddomelig natur er «forenet i den ene personen Jesus Kristus uten sammenblanding og forvandling, men de må heller ikke deles opp eller skilles fra hverandre».

Utsendingene fra Aleksandria hadde innvendinger mot den første delen av denne formuleringen, og ville heller snakke om Jesu gudmenneskelige natur. Uenigheten kan kanskje sammenlignes med om Jesu to naturer forente seg som olje og vann eller som vin og vann.

– De kirkene som brøt ut, er fortsatt kristne, understreker Grosås.

Han synes det er trist at maktpolitiske hensyn gjorde det vanskeligere å bli enige om læremessige formuleringer. Dermed oppsto det en kirkesplittelse som har vart helt til i dag, selv om mange kirker nå har god dialog med Den koptiske kirke og de andre ortodokse kirkene i blant annet Syria og Irak.

Jesus for verden

En konsekvens av dette ble at Maria fikk en viktigere status i kirkene som senere ble Den katolske kirke og de ortodokse kirkene.

– Jesus ble født til oss gjennom Maria, sier Solberg.

Men han understreker at det ikke innebar at man ville la Maria stå i veien for Jesus. Tvert imot skulle hennes rolle understreke hvem Jesus var som sann Gud og sant menneske, og hun ble også løftet frem som et bilde på hva kirken skal være og gjøre i verden.

– Kirken skal også «være havende» med Jesus og bære ham fram for verden, forklarer Grosås.

Powered by Labrador CMS