Hvorfor ber jøder og kristne mot øst?

I mange jødiske hjem kan man finne en helt spesiell plakat eller bilde på den veggen som vender mot øst. Det kan være en forseggjort tegning av tempelet, eller det kan være rike ornamenteringer rundt ordet «מזרח» som rett og slett betyr «øst».

Som med mye annet i jødisk religiøs praksis er bakgrunnen mangslungen og et resultat av kompromiss mellom praktiske hensyn og religiøs overgivelse.

Starten

Det starter trolig med det som er et av de viktigste tidspunktene i jødisk historie. Tempelet, som var planlagt av kong David og fullført av hans sønn, Salomo, skulle bli en magnetisk nordpol for Israel for all tid.

Hemmeligheten er Salomos ord i det han innvier tempelet, ord som dukker opp i søndagens lesetekst i Kirkeåret.

«Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet!»

Det har fått jøder i eksil til å be vendt mot Jerusalem, selv om det har variert sterkt hvor nøyaktig man har siktet.

Daniel gikk foran

Den unge jødiske mannen Daniel ble bortført til Babylon som lå i det som i dag er Irak. Ifølge bibelboken som bærer hans navn åpnet han tre ganger for dagen sitt vindu og ba rettet mot Jerusalem.

Det er all grunn til å tro at det var mer enn hjemlengsel som fikk Daniel til å gjøre dette. Salomos ord under innvielsen av tempelet har fått jødiske troende til å se på tempelet som et sted på jorden der himmel og jord møtes på en helt unik måte.

Der blir bønner hørt, og derfor bør bønner rettes i den retningen.

Øst og øst

Tilbake til det forseggjorte kunstverket som har blitt hetende «øst». Det henger gjerne på østveggen i jødiske hjem, som en påminnelse om at bønner skal bes i retning av Jerusalem og tempelet som en gang lå der.

Men man skal ikke være veldig stiv i geografi for å skjønne at ikke alle østvegger i alle deler av verden peker mot Jerusalem. Så hvorfor er ikke alle jødiske tilbedere like opptatt av kompassnålen som for eksempel muslimer?

Svaret ligger i jødefolkets lange eksil-historie.

Dro vest

Det var nemlig såkalte askenasiske og sefardiske jøder som bosatte seg henholdsvis i Frankrike og Tyskland og Sør-Europa og Nord-Afrika som knesatte skikken med å be vendt mot øst. Med andre ord var Jerusalem mer eller mindre mot øst for disse jødene.

Ordet Mizrah blir dessuten brukt om østveggen i synagogene som ble laget i disse områdene. Grunnen var at synagogene ble bygget etter himmelretningen.

Smittet over

Også kristne er orientert mot øst. «Det er det første i lovene våre at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist om godt år og fred», heter det i lovteksten som gjerne omtales som Gulatingsloven.

Kirkebygg har tradisjonelt blitt bygget med alteret mot øst. Også der dette ikke har vært mulig regnes alterveggen, eller fondveggen, som østveggen i et kirkebygg. Ifølge en innføring i gudstjenesteordningen fra Kirkerådet i 2011, er den østlige orienteringen antagelig den eldste måten å innrette kirker.

«Allerede Ireneus (ca. år 185) synes å ha forutsatt at kristne bad vendt mot øst, slik en nokså sikkert gjorde i tempelet i Jerusalem», heter det.

Basil som var biskop av Cæsarea på 300-tallet, nevner også skikken med å be mot øst. Han forklarer at det ikke er noe som er funnet i Bibelen, men en skikk som er overlevert fra generasjon til generasjon av troende.

Jesu gjenkomst

Ifølge kirken.no er den østlige orienteringen satt i sammenheng med at solen står opp i øst, og som en påminnelse om at Kristus skal komme tilbake. Men flere kilder peker på at retningsvalget henger sammen med Jerusalem og bibeltekstene som sier at nettopp jødenes hellige by er stedet der Jesus skal komme tilbake.

Med andre ord ber kristne og jøder i samme himmelretning.

I ortodokse og katolske kirker vender ikke bare forsamlingen, men også presten seg øst når han ber, noe som tidvis også skjer i Den norske kirke. Joseph Ratzinger skrev, før han ble pave Benedict XVI, at det å be mot øst er en tradisjon som går tilbake til kirkens begynnelse, ifølge The Catholic Thing.

Dessuten er det en skikk å gravlegge mennesker slik at ansiktet så mot øst, fordi det var derfra man ventet Jesu gjenkomst.

Grunnleggende

Så grunnleggende er den østlige orienteringen for vår kultur, at selve ordet - orientering - kommer fra det å rette seg mot øst, «ad orientem».

Øst var det viktigste orienteringspunktet, og dermed gav det opphavet til kunsten å finne frem ved hjelp av himmelretninger.

For de jødene som ikke nøyer seg med å rette seg mot den «symbolske østveggen» i bønn, så finnes det naturlig nok tekniske hjelpemidler.

Appen «Prayway: Western Wall Compass» hjelper den bedende med å finne rett retning mot det som er blitt jødenes viktigste bønnested i dag, nemlig Vestmuren.