Hvorfor feirer vi pinse?

Denne helgen feirer kristne over hele verden pinse. Høytiden, som gjerne kalles kirkens fødselsdag, er mer enn en kjærkommen langhelg for pinsevenn og teolog ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, Anne-Lise S. Valle.

Pinsen viser at de kristne ikke er alene, sier hun.

– Kirken har vært avhengig av Den hellige ånd helt fra starten. Hvis disiplene ikke hadde fått Den hellige ånd så vet jeg ikke hvordan de hadde klart å spre evangeliet og oppfylle misjonsbefalingen, sier Valle som selv har erfaring fra misjonsarbeid i Spania.

Gammel høytid

Valle tror en del glemmer at pinsen skjedde under en høytid som allerede eksisterte. Denne høytiden, som jødene feirer 50 dager etter påske, markerer at Israel fikk loven og de 10 bud, under utvandringen fra Egypt.

Hun tror ikke det er tilfeldig at pinsen, som påsken, skjer under en høytid der Jerusalem er fylt opp av mennesker fra alle deler av verden.

– Det er nok ikke uten grunn at Gud bruker disse valfartshøytidene der mange mennesker er samlet, til å realisere eller dele disse frelseshistoriske hendelsene.

Mangfold

Noe av det Valle er mest glad i ved pinsen, er at den inkluderer alle. Hun viser til at disiplene på pinsedag begynte å snakke på en slik måte at mange folkeslag kunne forstå dem:

«En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt», heter det i Apostlenes Gjerninger 2, der pinseunderet er omtalt.

– Til tross for våre ulikheter så minner pinsen oss om at vi er ett i Kristus. Derfor har også pinsen blitt en tid for økumeniske gudstjenester, forteller hun.

Pinsedag har en klar parallell i denne jødiske festen

Må fortsatt være viktig

Pinsebevegelsen som startet tidlig på 1900-tallet, vektla nettopp det som skjedde på pinsedag. Tungetale og andre spesielle tegn på Den hellige ånds fylde, ble viktige. Valle mener dette fortsatt bør være særlig viktig for pinsevenner.

– Alle pinsevenner vil nok si at pinsen er viktig. Men så vet vi at i noen menigheter nedtoner de for eksempel nådegavebruken i gudstjenester. I stedet henvises praktisering av nådegavene til cellegrupper og mer private samlinger. Men spør du meg så vil jeg si at Den hellige ånd fortsatt er viktig for pinsevenner.

Gamle profetier

I sin tale på pinsedag viser apostelen Peter til en tekst hos profeten Joel i Det gamle testamentet. Der står det om noe som skal skje på «Herrens dag»:

«En gang skal det skje

at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.

Deres sønner og døtre skal profetere,

de gamle skal drømme drømmer

og de unge skal se syn.

Selv over slaver og slavekvinner

vil jeg i de dager øse ut min Ånd.»

– I dette avsnittet snakker man om flere tegn som Herrens dag skulle bære med seg. Mye av det går i oppfyllelse, men noe er ikke gått i oppfyllelse. Spørsmålet er om det er deler av profetien som vi har i vente i vår fremtid, reflekterer teologen.

– Jeg tenker at både vers 1 og 2 i Joel-teksten går i oppfyllelse på pinsedag. Men så er det vers 3 og 4 som kan være noe vi fortsatt har i vente:

«Jeg setter varsler

på himmel og jord,

blod og ild og røyksøyler.

Solen forvandles til mørke

og månen til blod

før Herrens dag kommer, den store og skremmende.»

Valle mener at ildtungene og solformørkelsen viser seg i fortellingene om påske og pinse, men at det i tillegg kommer noen varseltegn som kanskje ennå ikke er gått i oppfyllelse.

– Ikke minst knytter de oss til «Herrens dag, den store og skremmende».

Glad i pinse

Som pinsevenn har Valle et spesielt forhold til pinsehøytiden, men som småbarnsmor er langhelgen en mulighet til et kjærkomment avbrekk. For Valle blir løsningen å få med seg en digital gudstjeneste i løpet av helgen.

– Jeg tenker at pinse er en av de viktige høytidene. I kristenlivet vårt er vi helt avhengig av Den hellige ånds tilstedeværelse og fylde, og det er det vi markerer i pinsen.