I 14 år har Anne Marit og Øystein bedt for Vossebygda

Det er tirsdag morgen, og klokka nærmer seg 08.30. Anne Marit Dugstad har tilbrakt nesten tre timer i Voss bønnehus allerede.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får være på et sted der bønn har hovedfokus. Det har jeg savnet tidligere, sier hun til Dagen.

Ord fra Gud

To dager i uken holder Voss bønnehus åpent. Totalt er det satt av 24 timer til bønn.

Dugstad opplever at hun har kommet inn i det som er hennes kall.

– Jeg gleder meg til å være her og bruke tid med Gud og be for ulike ting, sier hun.

På et bord like ved døren står et innrammet bilde med ord de opplever å ha fått fra Gud. «Når en tenker på Vossavassdraget og elver og fosser på Voss, så er det fantastisk å tenke på at slik kan Guds elver flomme og fosse hos oss også,» står det.

Det gjengis også et bilde som noen har fått: «Et bilde på at Gud skal bryte nye elvefar som ikkje har vore før, der Hans vann skal renne».

Då Guds ånd bles over Stad

Øystein Hilleren, som driver med bønn og bønnehus på fulltid, ankommer like før tidebønnen starter kvart på ni.

Han og Anne Marit ber høyt sammen: «Du høge himmelens konge, sjå i nåde til vårt område. Gje nytt liv til di kyrkje. Send Den heilage ande for dei fortapte, dei minste og dei nedbrotne si skuld. Lat ditt rike koma til vårt land. I Jesus mektige namn. Amen».

Tidebønn

Tidebønnen, som er hentet fra retreatsenteret Ffald-y-Brennin i Wales, bes i flere bønnehus rundt i Norge. Dagen har vært i kontakt med noen av dem.

I Oslo har Oase-leder Eivind Arnevåg tatt initiativ til bønn i Søndre Skøyen kapell. Nylig var han og kona på en bønnehusturné i Vestfold.

I sitt bønnenettverk har Oase ti bønnehus som driver litt ulikt, og Arnevåg kjenner til flere som går med tanken om å starte opp.

– Vi ser en veldig glød blant de som driver bønnehus. Dette er noe nytt som vi tror Gud gjør i landet vårt. Det handler om å treffes på tvers av menigheter og meninger. Sammen tilber vi Gud.

Gryende bønnevekkelse

Hilleren tror det finnes mange bønnehus rundt i landet, men tipper at de fleste er ganske små. Han, og flere med han, omtaler det som skjer som en gryende bønnevekkelse.

– Vi ser ikke de store resultatene ennå, men mange flere ser betydningen av å komme sammen og be, sier Hilleren.

Bønnelederen tror det har en åndelig betydning at folk med ulike bakgrunner kommer sammen for å be.

– Vi lærer hverandre å kjenne, og barrierer brytes ned. Å løfte opp Jesu navn sammen har en effekt for bygda, tror han.

Lengter etter gjennombrudd

To nye har tatt turen innom bønnehuset: Sara Hansen, pastor i Salt Voss og Knut Kvamme, pastor i Nainkyrkja. De står sammen om en bønneuke som arrangeres i bygda denne uken.

Kvamme er den eneste av de tre som er født og oppvokst på Voss. Hilleren og Hansen tror at det var Gud som kalte dem dit.

– I Salt har vi gått fra å være seks pensjonister til å samle rundt 60. Det er det overordnede tallet, sier Hansen. Hun beskriver det som en «utrolig spennende reise». Bønnen er at enda flere skal bli kristne.

Også Kvamme lengter etter et større gjennombrudd, men gleder seg over mennesker som har kommet til tro de siste årene.

En periode opplevde han at rundt 30 asylsøkere kom til tro gjennom Alphakurs som ble arrangert i Nainkyrkja.

– Vi gleder oss over det vi ser, men lengter etter et større gjennombrudd, sier han.

Alle kjenner på en ydmykhet for de som har gått foran og som har bedt for bygda i år etter år.

– Bønn handler ikke primært om resultater

– Hva skjer på Voss?

– Det er vanskelig å si. Vi ber mye for barn og ungdom, og vi ser at det har kommet en del unge familier hit. Det er ikke snakk om noen vekkelse, men det skjer gode ting i forsamlingene våre. Jeg hører om folk som blir frelst i nabobygda, og blant oss er det en som tok imot Jesus under pandemien. Han er nå med oss på bønnehuset, svarer Hilleren.

Han understreker at bønn ikke primært handler om resultater, men om å være i fellesskap med Gud.

– Det er et mål i seg selv, sier han.

Bønnelederen prøver å ha det høyt i sin bevissthet at «markene er hvite til høst,» som det står i Bibelen. Han oppfordrer til å løfte blikket og se hva Gud gjør.

— En gryende vekkelse

Jon Steinar Kjøllesdal, leder for Nasjonalt Bønneråd, er også opptatt av å se etter det han tror Gud holder på med i Norge. Han ser tegn til en gryende vekkelse.

– Den som ber, den ser, sier han og siterer evangelisten Haakon Fagervik.

Ungdom varmer opp til «Norges største bønnemøte»

– Hva ser du som bønneleder?

– Jeg og mange med meg tror på en vekkelsesbevegelse av unge mennesker. Derfor ble vi veldig oppmuntret av The Send som samlet over 9.000 unge i fjor sommer. I forkant reiste unge mennesker rundt med et budskap om å overgi seg til Gud. De oppmuntret mennesker til å leve helhjertet i hverdagen. Vi ser en oppvåkning som jeg tror vil fortsette, og vi ber om at den skal øke i styrke, sier han.

Kjøllesdal blir også oppmuntret av at unge mennesker går inn i forbønnstjeneste.

– Noen ganger tenker man at det er pensjonistene som har tid til å be, men internasjonalt er det mange unge som har kommet sammen for å be de siste tiårene.

Kjøllesdal har vært i berøring med vekkelse i utlandet, men har ikke vært en del av det selv. Han understreker at ingen vekkelser starter uten bønn.

– Bønn må være fundamentet for alt vi gjør. Det er i kjernen av det å være kristen.

Som kristne trenger vi å omvende oss. Som en frukt av det, vil mennesker komme til tro, sier han.

Et privilegium

Hilleren understreker at vekkelse ikke bare handler om at folk skal komme til tro, men om at Gud må vekke oss kristne.

– Dette er noe vi ber om og som vi tror Gud holder på med; at flere lever overgitte liv og søker han.

Han ser det som et privilegium å få bruke tid med Gud i sin hverdag.

– Det er ikke alltid «hæla i taket», men når man får være jevnlig i fellesskap med Gud, kommer man inn i «flyten», sier han.