I dag markeres reformasjonen: – Jeg går med sørgebånd, sier katolsk tenker

For noen består 31. oktober av halloween-feiring.

Men for en del kristne dreier dagen i dag seg om at det er 507 år siden Martin Luther spikret opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg i Tyskland.

Reformasjonen kom raskt til Norge og står som en symboltung vending i verdenshistorien.

På lutherske Fjellhaug internasjonale høgskole markeres begivenheten på ulikt vis, forklarer professor Sverre Bøe.

Han tok initiativ til en samtale om reformasjonen med elevene ved begynnelsen av dagen.

– Jeg forsøker å videreføre Luthers hovedbudskap om synd og nåde, lov og evangelium, Kristus alene, Nåden alene og Skriften alene, forteller han.

Bøe mener ingen kan være enig med alt Luther sa.

– Jeg tror vi ærer Luther mer ved å saklig videreføre hovedtankene hans enn ved ytre festivitas av akkurat denne ene dagen.

Sørger

Mens Bøe har et positivt syn på dagen, sier katolske Eirik Steenhoff litt spøkefullt at han sørger:

– Som katolikk går jeg med sørgebånd denne dagen.

Steenhoff forklarer at reformasjonsdagen er viktig for ham fordi den skjer kvelden før allehelgensdag.

– Det er ikke tilfeldig at den lutherske reformasjons begynnelse forbindes med denne kvelden, ettersom Luther ønsket å ta et oppgjør med avlatspraksisen og dens teologiske basis, nemlig helgendyrkelsen, sier han.

– Men for en katolsk kristen er dette fortsatt en viktig del av troslivet. Reformasjonsdagen er for meg en markering av et sår på Kristi kropp som ikke ennå er leget, sier Steenhoff.

Han ser imidlertid tegn på at såret gror.

– Jeg tror at det vil skje gjennom en felleskristen oppvåkning på felter som har med seksualitet og menneskesyn å gjøre, sier han og føyer til at han mener det er frikirkeligheten som er Den katolske kirkes fremste økumeniske samtalepartner i Norge.

– Det er bare å se på felleserklæringen om kjønn som ble lansert nylig. De som står sammen som underskrivere, står også sammen om noe av det mest fundamentale i det kristne budskapet til verden i dag. Det gir meg håp, sier Steenhoff videre.

Peker på kjønn og fortapelse

Tidligere rektor på Fjellhaug internasjonale høgskole, Egil Sjaastad, forteller til Dagen at han leser en bok om Luthers salmer i forbindelse med reformasjonsdagen.

Sjaastad mener Luther er et forbilde for kristne ledere.

– Selve reformasjonsdagen er plassert på 31. oktober, dagen da Luther spikret opp tesene sine på slottskirkedøra i Wittenberg. Han er et godt eksempel: Kristne ledere skal ikke trekke seg unna, men våge å tre fram med det vi er overbevist om ut fra Guds ord.

Den tidligere rektoren og dosenten ser muligheter for å løfte frem flere perspektiver i sammenheng med reformasjonsdagen:

– Tiden omkring reformasjonsdagen har noen ganger gitt meg mulighet til å løfte fram forklaringen til det 4. og det 6. bud. Den forutsetter to kjønn. Dette er forankret i normative bibeltekster, mener Sjaastad.

Kommende søndag vil han peke på katekismens ord om dåpen: «Dåpen gir evig salighet til alle som tror.»

– Tanken om at alle blir frelst til slutt, kan ikke forenes verken med Bibelen eller katekismen. Heller ikke er alle døpte frelst, selv om dåpen er et nådemiddel.

Misforstått frihet

Den ortodokse presten Johannes Solberg, som tidligere har fortalt om sin vei til Den ortodokse kirke, forklarer at han «anerkjenner at reformatorenes intensjoner».

– Deres ønske om å gå til kildene, fremme bibellesning og understreke personlig gudsforhold representerer en lengsel etter den sanne tro, i en tid og på et sted hvor de opplevde at troen var blitt tilsløret og endret på.

Som ortodoks prest, ser han på Den romersk-katolske kirken og reformasjonen som to ytterpunkter på en skala, hvor den ene siden vektlegger én persons autoritet over alle, mens den andre siden la vekt på individuell overbevisning.

– I begge tilfeller, enten det handler om tilslutning til en pave eller fremveksten av individualistisk trosliv, blir troen på Kirken som et mystisk felleskap i Den hellige ånd nedtonet, sier Solberg.

Han mener at protestantismen i sitt opprør mot Den katolske kirken feiltolket frihet som uavhengighet fra fellesskapet.

– I et samfunn preget av protestantisk kultur, hvor også troen på Gud gradvis blir mindre fremtredende, ser vi ofte at kun individualismen står igjen, og folk blir forvirrede og uten mål og mening i livet.

I et individfokusert samfunn, tror Solberg på en ny reformasjon.

– Jeg håper at søkende mennesker igjen går til kildene, slik reformatorene gjorde, men denne gangen ser mot Den ortodokse kirken, og dens kontinuerlige og trofaste vitnesbyrd om troen på Kristus, avslutter han.