I denne forsamlingen har kvinnene egen kleskode: – Har lært det helt siden jeg var liten

Det koker i mektige Kiruna kirke.

En av Sveriges største trekirker er smekkfull i når læstadianere fra Norge, Sverige og Finland er samlet under pinsehelgen.

1.200 mennesker er kommet sammen for å høre forkynnelse og møte sine trosfeller.

De befinner seg i bevegelsens Jerusalem – Lappland.

Det var her Lars Levi Læstadius ble vekket som ung prest. Dermed startet en vekkelse, som brakte tusenvis av mennesker på sine knær i anger og bot.

– Varme i hjertet

Under årets samling, får Dagen møte Lise Bolle (16), Ingrid Liljebakk (17) og Ingvild Lindgaard (18).

De er alle vokst opp i læstadianske familier og har reist fra hjembyen Narvik til Kiruna hver eneste pinse, så lenge de kan huske.

– Å være her betyr å være med venner og ta del i Guds ord. Jeg kjenner at jeg får en spesiell varme i hjertet mitt som jeg har lengtet etter, sier Lise Bolle (16).

– Det er ekstra spesielt her i Kiruna, for dette er jo moderforsamlingen, sier Ingrid Liljebakk (17).

– Ja, jeg er enig. Her møter vi dessuten venner fra Amerika, Finland og Norge, sier Ingvild Lindgaard (18).

Skjørt eller kjole

Men å møtes om Guds ord og salmesang innebærer ikke helt det samme for kvinnene i Den opprinnelige apostolisk lutherske førstefødtes forsamling, som i andre kristne trossamfunn.

Her må kvinnene forholde seg til en tydelig kleskode når de samles.

Mens mennene gjerne bruker skjorte og pensko, går kvinnene alltid i skjørt eller kjole.

På fritiden bruker de gjerne bukse, men ofte når de samles med venner i forsamlingen, dropper de gjerne bukse til fordel for skjørt eller kjole.

– Hvorfor?

– Det er en gammel tradisjon. Jeg har blitt lært opp til det siden jeg var liten. Helt siden jeg var barn har mamma sagt, nå er det søndag, da tar man på seg en kjole eller et skjørt, sier Lindgaard.

– Har du noen gang ønsket at du heller kunne gå i bukse på gudstjenesten?

– Nei, egentlig ikke. Dette er helt normalt for meg, sier 18-åringen.

Dekker til håret

Kvinnene kan bestemme hvilken kjole de selv vil ha på så lenge den er tekkelig.

– Det betyr at den ikke skal være utringet. Korte skjørt er greit, det er ikke noe regler på lengde, sier Liljebakk.

Det er likevel et plagg som skiller seg ekstra ut, hodeplagget.

Når jentene konfirmeres i læstadianske forsamlinger, begynner de å bruke tørkle på hodet for å dekke håret.

Praksisen er hentet fra Paulus 1. brev til korinterne 11. Her står det at kvinnene skal dekke til hodet når de ber eller taler.

Dette er likevel noe de aller færreste menigheter i Skandinavia praktiserer lenger.

– Hvordan føles det?

– Det er helt greit, sier Bolle.

Gråsoner

I Sverige og Finland brukes tørkle på hodet også når de unge samles til ungdomssamlinger.

Under pinsesamlingen i Kiruna, har derfor de norske unge kvinnene Dagen møter, fått en nøtt: Skal de ha på tørkle på hodet når de er samlet med sine svenske og finske venner?

– Ehh, jeg vet ikke. Det er litt vanskelig. I Norge pleier vi ikke å gjøre det, men nå er vi i Sverige, så kanskje, sier Liljebakk.

Bolle mener det kommer an på hvem hun sitter sammen med.

– Hvis jeg sitter med de norske og de ikke tar det på, så gjør ikke jeg det heller, sier 16-åringen.

Står i stil

Hodeplaggene kan kjøpes hos H & M og KappAhl, men som oftest kjøpes de hos egne lokale importører.

– Det er noen kvinner i forsamlingen som importer tørkle laget i Afrika. Så selger de videre til oss, sier Bolle.

– Veldig mange kjøper på den måten, sier Liljebakk.

– Hvordan vet man hvilke farger eller mønster man skal velge?

– Jeg velger alltid et tørkle som står i stil med fargen på kjolen, sier Bolle.

– Det bør passe til det man har på seg, sier Liljebakk.

Ønsker ikke å bli predikant

De tre unge kvinnene har stort sett de samme rettigheter og muligheter som mennene i forsamlingen – men med et fåtall unntak.

Det viktigste er kanskje at de aldri kan bli predikanter, som er både forkynnere og utgjør lederskapet i forsamlingene.

– Kunne noen av dere tenke dere å bli predikant?

– Nei, svarer de unisont.

– Hvorfor ikke?

– Det tror jeg ikke er en lett oppgave. Og vi har lært at det er mennene som har blitt tildelt den oppgaven, forklarer Liljebakk.

Det synes kvinnene er helt greit.

– Vi kvinner har fått tildelt andre oppgaver. Vi skal passe på og forsørge familien og har et spesielt ansvar til å oppdra barna, sier Lindgaard.

Bruker ikke prevensjon

De tre forteller at det fødes flere barn i læstadianske familier enn i de fleste andre norske familier.

En av årsakene er at de ikke bruker prevensjon.

– Noen har tre, andre ha åtte eller ti barn, sier Bolle.

Undervisning om ekteskapet får de under ungdomskvelder.

– Der får vi råd om ekteskapet, men det er ikke slik at man snakker om sex og samliv, sier Lindgaard.

Bolle forteller at når man gifter seg får man tilbud om ekteskapskvelder.

– Så det er nok der man får det, sier hun.

De tre er enige om at det beste er å gifte seg med en læstadianer.

– Man kan gifte seg med en utenfor, men vi blir rådet til å gifte oss med en innenfor, sier Lindgaard.

– Bygget på Bibelen

Vidar Bolle, pressekontakt for læstadianerne i Norge, sier at kleskoden er bygget på Bibelen.

– I Det gamle testamente lærer vi at kvinnen ikke skal gå i mannsklær. Og da er det først og fremst i gudstjenestelivet dette praktiseres. Mange går også i skjørt og kjole til hverdags, men det er ikke alltid så praktisk i et moderne arbeidsliv, sier han.

Han forteller dessuten at kvinne også unngår å bruke smykker, øreringer og sminke.

Praksisen er hentet fra Paulus andre brev til Timoteus hvor det står at kvinnens pryd skal være det indre.

– Det er ikke en regelliste, men heller en oppfordring til å kle seg i enkelhet og ærbarhet, sier Bolle.