I denne pinsemenigheten har en gjeng unge voksne blitt kalvinister

– Du er egentlig en skapkalvinist, sier Martin Stomnås spøkefullt.

Han sitter i den brune skinnsofaen på farens kontor. Bibelen ligger på bordet mellom dem. En på norsk. En annen på koinégresk.

– Han sier det bare for å provosere, svarer Geir Stomnås med et smil om munnen og henvender seg til Dagens journalist.

Geir er pastor i pinsemenigheten Filadelfia Vennesla. Martin går fortsatt i menigheten til faren, selv om han og et knippe andre unge voksne i menigheten har fått «øynene åpnet».

De er blitt kalvinister.

Utvelgelse og forutbestemmelse

«I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil», står det i Efeserbrevet kapittel 1,4.

Dette er et av flere bibelvers som nevner «utvelgelse» og «forutbestemmelse». For kalvinister, som tror på en suveren Gud som har forutbestemt hvem som blir frelst og hvem som går fortapt, er dette viktige begreper.

Slike ord er sterk kost for pinsevenner flest.

Men i pinsemenigheten til Geir Stomnås har flere av kalvinistene funnet et fristed. Her får de være med i tjeneste og engasjere seg. Noen av dem får til og med lov til å tale. Martin Stomnås er en av dem.

Ble kalvinist som tenåring

I Norge har gruppen med kristne som sporer frelseslæren sin tilbake til kirkefaderen Augustin av Hippo og reformatoren Jean Calvin, vært beskjeden.

Andelen i USA er en helt annen. Der er det lutheranerne som er den beskjedne gruppen.

Gjennom internett har amerikansk kulturimport steget til himmels – teologifeltet er intet unntak.

Som 16-åring kom Martin over flere såkalte «reformerte» forkynnere på Youtube. De lærte at Gud selv utvalgte hvem som skulle bli kristne.

Til å begynne med, var det vanskelig for Martin å tro på. Han ville til og med motbevise læren. Men han beundret måten disse forkynnerne brukte og forholdt seg til Bibelen på.

«Kanskje hadde de et poeng med utvelgelse også?», undret Martin seg.

To år senere hadde det skjedd noe. Plutselig så han det overalt når han leste i Bibelen. Det var så tydelig. Han ble mer og mer overbevist.

– Det falt bare på plass, sier Martin.

Ivrer etter å evangelisere

Martin var ikke alene. Flere ungdommer i menigheten hadde gjennomgått den samme reisen.

For pastoren deres, Geir, var det ikke et problem at de ble kalvinister.

– De jeg så hos oss som gjorde dette, var ungdommer som virkelig dykket ned i Skriften. Det var folk som ville stå på Bibelens grunn. Jeg har rost dem for det, sier Geir.

En del av kritikken mot kalvinismen er at den fører til passive kristne. Hvorfor skal man drive misjon, når Gud utvelger hvem som skal bli frelst uansett? Og hvorfor skal man leve hellige liv, når det er Gud som har forutbestemt våre handlinger?

En slik passivitet har ikke vært utpreget i Filadelfia Vennesla.

– Noen av dem er de mest ivrige når vi drar ut på gaten og forkynner, sier Geir, som kaller mye av kritikken uberettiget.

– Jeg har aldri tenkt at de ikke passer inn her. Tvert imot er de en berikelse. De står plantet på ordet og er ivrige i å utbre evangeliet til hvem som helst, på en måte som er forbilledlig.

Ikke et problem

Heller ikke for Martin har det opplevdes som et problem å gå i pinsemenigheten i sørlandsbygda.

– Det er andre jeg er mer uenig med enn Geir, sier Martin, som holder frem at dette er menigheten han er vokst opp.

– Jeg tror én av grunnene til at folk som kaller seg kalvinister har funnet seg til rette i menigheten, er fordi vi står sammen i spørsmål som er viktigere enn det som har å gjøre med utvelgelsen.

– Nyanseforskjeller

En av grunnene til at far og sønn fortsatt står sammen i sammen menighet, er at de teologiske forskjellene ikke oppleves store nok.

– Det er snakk om nyanseforskjeller, sier Geir.

At alle troende er utvalgt og forutbestemt til frelse av Gud før verdens grunnvoll ble lagt, er pastoren overbevist om. Det står jo i Bibelen.

– Jeg er ikke skapkalvinist. Jeg legger bare ut skriften, sier Geir, som talte over bibelversene i Efeserbrevet kappittel 1 som en del av en taleserie i fjor høst.

Han erfarer at å snakke om utvelgelse og forutbestemmelse ikke gjøres så mye i lavkirkelige kretser. Disse versene, sammen med andre krevende vers, blir ofte oversett, mener pastoren.

– Det står i Bibelen i sentrale skrifter. Vi kan ikke hoppe bukk over disse tekstene.

Uenige om Gud utvelger til fortapelse

– Hvis dette bare handler om nyanser, hvor er det uenighetene faktisk står?

– Vi finner ikke læren om at noen mennesker er forutbestemt til fortapelse i Skriften. Da kan vi ikke si det, sier Geir, som er opptatt av å holde seg til hva Bibelen sier, og kun til det.

– Når vi skal prøve å forstå hvordan utvelgelse henger sammen, kommer vi til kort, sier han videre.

– Jeg har et mer definert syn på noen områder. Og Geir er ikke helt konsekvent. For ham trenger ikke ting å gå helt opp, sier Martin.

Han er åpen om at kalvinister ikke forstår alt, også de må vedkjenne at det er et mysterium hvordan Gud utvelger mennesker. Men han går litt lengre i utformingen av teologien enn Geir, før også han må kapitulere og si at mennesket ikke kan forstå alt.

– Jeg opplever at vi snakker mer om nyanser, enn store uenigheter, sier Geir, og legger til:

– Jeg har ved noen anledninger stilt følgende spørsmål til dem som definerer seg som kalvinister: «Kan du se et hvilket som helst menneske du møter i øynene og si: «Du kan fortsatt bli frelst.» Alle har svart bekreftende på det. Da har jeg svart: «Så flott. Da kan vi stå sammen i utbredelsen av evangeliet.»

Martin mener likevel det er en forskjell.

– Jeg er den som faktisk tror at hvert menneske har mulighet til å bli frelst. Men det er Gud som bestemmer. Hvis det er opp til menneskets frie vilje, er det mange som ikke kunne blitt frelst. Enten for at de er så forherdet eller onde eller langt vekke, sier han.

Vet Gud fremtiden eller har han bestemt den?

Geir mener det må gjøres et skille mellom forutbestemmelse og forutviten.

– Gud skaper ikke mennesker for at de skal gå fortapt, sier han.

– Jeg mener Geir er inkonsekvent her, skyter Martin inn.

Sønnen mener at har du først sagt at Gud utvelger noen til frelse, er den logiske konsekvensen at andre blir utvalgte til fortapelse, om enn indirekte.

– Hva vet Gud om fremtiden? Han kjenner den, fordi den er hans plan, sier Martin.

Han mener at Bibelen går langt i tale om at Gud bruker og tillater at onde handlinger skjer.

Geir sier seg enig i det.

Liberalteologi på frikirkelig grunn