I hjertets dype grunn

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet de litt melankolske og mystiske julesangene, og blant disse står «Mitt hjerte alltid vanker» i en særklasse.

Sangen ble skrevet av Skandinavias fremste julesangforfatter, den danske presten Hans Adolph Brorson, like før jul i 1732. Den ble gitt ut i det lille heftet «Nogle Jule-Psalmer», som var Brorsons debut som forfatter. Melodien vi i dag bruker til sangen, er en folketone fra Västra Götaland.

Mitt hjerte alltid vanker

I Jesu føderom,

Der samles mine tanker

Som i sin hovedsum.

Der er min lengsel hjemme,

Der har min tro sin skatt;

Jeg kan deg aldri glemme

Velsignet julenatt!

Sangen er bygd opp rundt det forfatteren opplever som et ufattelig mysterium: Kontrasten mellom det glitrende himmelriket og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og elendigheten som Jesus blir født inn i.

Men under uten like,

hvor kan jeg vel forstå

at Gud av himmelrike

i stallen ligge må!

At himlens fryd og ære,

det levende Guds ord,

skal så foraktet være

på denne arme jord.

Hvi lot du ei utspenne

en himmel til ditt telt

og stjernefakler brenne,

å store himmelhelt?

Hvi lot du frem ei lyne

en mektig englevakt,

som deg i silkedyne

så prektig burde lagt?

Salmen hadde opprinnelig elleve vers, og i de ni første fokuserer dikterpresten på kontrastene mellom det himmelske rike og Jesu fysiske føderom. Men Brorson tar oss ikke bare med inn i stallen i Betlehem. Han ønsker også Jesus velkommen inn i sitt eget hjerte.

Brorson fikk som student kontakt med pietismen og fikk en mer personlig kristen tro. Pietismen har i vår tid fått et litt dårlig rykte, siden bud og regler etter hvert fikk mye plass, men for Brorson handlet pietismen først og fremst om intimitet i gudsdyrkelsen og om Kristus som ønsker å ta bolig i oss.

Akk, kom jeg opp vil lukke

Mitt hjerte og mitt sinn

Og full av lengsel sukke:

Kom, Jesus, dog herinn!

Det er ei fremmed bolig,

Du har den selv jo kjøpt,

Så skal du blive trolig

Her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene

Vil om din krybbe strø,

For deg, for deg alene

Jeg leve vil og dø.

Kom, la min sjel dog finne

Sin rette gledes stund,

At du er født herinne

I hjertets dype grunn.

Teksten ble først publiset i desember 2020.