Ikke fordi jeg er så flink, men fordi jeg er Guds verk

Fire store ord: Visdom. Rettferdighet. Helliggjørelse. Forløsning. Store ord, alle sammen, som vi ifølge Paulus har fått fra Gud i Kristus. Men hva betyr det, egentlig?

Visdom fra Gud. Det er mange kloke mennesker rundt meg. Noen tror som meg, andre tror og mener helt annerledes enn meg. Jeg kan likefullt lære av dem.

Men det er så mye å ta stilling til, ikke minst der ting ikke er svart/hvitt, og gråtonene utfordrer meg. Hvilken gråtone jeg ser, avhenger av hvor jeg står.

Da trenger jeg mer enn menneskelig visdom. Men den dypeste visdommen, den som hjelper meg for alvor å skjelne mellom gråtonene, mellom klokt og mindre klokt, rett og mindre rett, den kommer fra Gud. Jeg trenger Guds visdom.

Rettferdighet fra Gud. Tenk deg et menneske i en rettssak, anklaget for et eller annet. Dersom retten finner at vedkommende ikke har gjort seg skyldig i noe lovbrudd, erklæres han eller hun som rettferdig. Det må være en vidunderlig ting å høre!

Gud har erklært deg og meg rettferdig! Når han ser på oss, ser han Jesus, som ved sin død på korset har sonet for all vår synd, noe som gjør at våre lovbrudd ikke lenger regnes. Dette er et mysterium.

Men lar du deg gripe av det, er det mindblowing! Så kan jeg tenke: rettferdig fra hva? Jeg er da ikke så ille?

Og det stemmer for de fleste av oss; folk flest er skikkelige folk. Så hvilke lovbrudd eller synder er det snakk om?

Synd er det gjør at relasjonen til Gud og mennesker blir ødelagt. Og da må jeg nok innrømme det: jeg kan tenke og gjøre ting som skader relasjonene mine, jeg unnlater å gjøre det jeg vet jeg burde, jeg setter mitt eget først, gjerne på bekostning av andre.

Joda, det er visst nok å ta av! Men det er da Gud erklærer den rettferdig, som har tatt i mot hans nåde i Jesus Kristus. Jeg trenger Guds rettferdighet.

Helliggjørelse. Dette rare ordet, som kun brukes i kristen setting, som handler om å stadig «bli formet etter Guds sønns bilde» (Rom 8,29). De fleste er enige i at Jesus lærte mennesker mye godt, gjorde gode ting, var et godt forbilde som er vel verdt å ligne.

Men hvordan i alle dager skal jeg bli mer lik ham? Å ta seg selv i nakken er en lite realistisk vei. Det blir bare krampaktige forsøk som sliter oss ut.

Jeg kan nok etterape Jesu livsførsel, og kanskje er vi til og med invitert til det: bruke tid med Gud Far, ha en hviledag i uken, hjelpe andre, gjøre godt og så videre. Det kan lære meg mye om både Gud, andre og oss selv.

Men om det kun blir herming, blir det bare en utenfrastyrt greie. Om vi derimot inviterer Guds ånd i oss til å prege vårt indre, kan det umulige sakte, men sikkert bli mer og mer mulig.

Da kan en indre forvandling skje og mine tanker fornyes, slik at jeg kan dømme etter hva som er Guds gode vilje (Rom 12,2). Jeg trenger Guds helliggjørelse.

Forløsning. Når et barn blir født, forløses det fra moren. Det blir fritt. Kommer ut i verden, lyset, der livet leves slik det er ment å leves.

Bibelen forteller at Gud har forløst oss, og gitt oss muligheten til å leve fritt, i lyset, i livet. Gjennom Jesus har han forløst meg, slik at jeg mer og mer kan være den jeg er skapt til å være.

«Til frihet har Kristus frigjort oss», skriver Paulus (Gal 5,1). Denne friheten når helt inn til mitt dypeste indre, slik at jeg kan leve som hele meg, som den jeg er. Jeg trenger Guds forløsning.

Gud midt i livet. Disse kanskje litt rare og uforståelige ordene er ikke bare teologiske og fjerne ord; de handler om mitt og ditt hverdagsliv. De har blitt en del av oss, gjennom Jesus.

Gud inviterer oss til å leve i dem, holde fast i dem, til å la de prege våre tanker og handlinger mer og mer. Jeg kan kjenne meg helt fri, forløst, , og til tross for at det stadig er mer å jobbe med i livet mitt og helliggjørelsen går sin gang, er jeg likevel erklært rettferdig.

Og på toppen av det hele har jeg del i Guds visdom når jeg navigerer gjennom livet. Av og til velger jeg bra, andre ganger ikke så bra. Disse fire ordene er likefullt gjeldende. Det er nåde.

Med vissheten om dette i mitt indre, kan jeg bevege meg i verden, trygg på hvem jeg er i Kristus, og jeg kan møte andre mennesker uansett hva de tror og ikke tror. Da kan mye spennende skje.

Gjennom det kan jeg oppleve mirakelet det er å bli koblet på det Gud holder på med rundt oss, og jeg kan være med på å spre hans godhet og nåde til andre. Ikke fordi jeg er så flink, men fordi jeg er Guds verk.