– Ikke mer ondskap bak murene
– Når en erkjenner skyld, soner en mye lettere, sier fengselsprest Rune Minde.
Ondskap kan ikke ignoreres, den må forsakes. Det hevder den danske presten, forfatteren og debattanten Sørine Gotfredsen, som tidligere i år ga ut boken «Fri oss fra det onde» på norsk. Hun mener en først blir satt fri fra ondskapen ved å erkjenne den. Ellers står en i fare for å bli stående fast med sin skyld.
Rune Minde er fengselsprest i Bergen fengsel. Når Dagen spør om han ser mye ondskap i fengslet, tenker han lenge før han svarer.
Annonse
– Jeg får kanskje del i flere fortellinger om ondskap enn ellers, men det er ikke sånn at jeg opplever mer ondskap der enn ellers, sier han.
Oppsving
Minde synes han ser en trist økning i voldshandlinger og utøvelse av ondskap i samfunnet.
– Jeg kjenner på en tristhet og en matthet i forhold til det. Kan hende er det slik at jeg har jobbet så lenge med dette at jeg er ekstra oppmerksom på ikke å bli sløv.
Minde mener å se at ondskap som underholdningsfenomen har hatt et oppsving, mens det er en generell tilbakeholdenhet og motstand mot å gå inn i ondskap når den blir nær og konkret i den enkeltes liv.
I fengselet ser han at soningen blir fullstendig forskjellig om en erkjenner skyld sammenlignet med om en ikke gjør det.
– Når en erkjenner skyld, soner en mye lettere, sier han.
Ond makt
Annonse
Fengselspresten synes det er vanskelig å sette likhetstrekk mellom skyld og ondskap. Han registrerer at det er enkelte innsatte som snakker om åndelig kamp og en ond makt som forsøker å få overtaket.
– Men hvis en setter ordet ondskap på det, glir en unna. Det er ikke lenger en eksistensiell samtale om en selv og hva en har gjort. Ondskap blir noe som angriper utenfra, og som personen selv vanskelig kan gjøre noe med, forklarer han.
Når ondskap ignoreres er det lett å senke garden og ikke bli så observant på egne holdninger og handlinger, tror fengselspresten.
Side om side
Han tror det er viktig også å erkjenne at lysten til det gode og det onde lever side om side i et menneskes liv.
– Slik kan en være på vakt mot å gjøre ondt og få hjelp til å holde seg på den rette sti. Men hvis en bare fokuserer på det negative i seg selv, kan en bli lammet og forknytt. Er en åpen for lysten til det gode, blir det en drivkraft og en påskyndelse til å handle positivt.
Minde mener at å bli vist tillit kan være et vendepunkt for mange, uansett om de har endret seg fordi de har fått en kristen omvendelse, eller fordi de har bestemt seg for å leve lovlydig og positivt.
– Mange vitner om at det har vært viktig at noen har stolt på dem.
Annonse
Mørk kjerne
En artikkel som ble publisert på forskning.no sine sider i begynnelsen av november spør om hvorfor noen mennesker er ondere enn andre. I artikkelen blir det vist til en ny studie som viser at usympatiske personlighetstrekk som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne.
– I prinsippet betyr det at folk som lyver, også har tendens til å snyte, skryte og være sadistiske, sier Ingo Zettler, professor ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet. Han er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i Psychological Review.
Den mystiske, mørke kjernen som de negative karaktertrekkene stammer fra, har blitt døpt D-faktoren av forskerne bak den nye studien. Det står for «The dark factor», eller den mørke faktoren.
D-faktoren består av tre aspekter: En strever etter å oppnå mest mulig. Det skjer på bekostning av andre mennesker, og oppførselen rettferdiggjøres ved at en tenker at en er mer verdt, eller at alle bør oppføre seg på samme måte.
