«Ikke på slump»

Her er et minne fra barneårene. En kveld like innunder påske var det vitnemøte på bedehuset. En eldre mann reiste seg. Jeg husker godt den myndige stemmen da han sa: «Det skjedde ikke på slump.» Så leste han apostelordene i Rom 5,6 «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»

Det skjedde ikke på slump.

Jesu korsdød var nok grufull. Både jødenes ledere, hedningen Pilatus og soldatene gjennomførte et grufullt justismord.

Men likevel: Jesu uskyldige pine og død var planlagt av Gud selv. Det hadde Jesus selv gitt uttrykk for på forhånd. Apostlene skjønte det i ettertid. Gud hadde ikke bare bestemt at det skulle skje. Han hadde endatil bestemt tiden. Den var fastsatt – av en høyere makt enn øversteprestens.

For oss er dette gåtefullt. Men Bibelen er klar. Den lærer oss at det de gjorde med Jesus, var et ledd i den frelsesplanen Gud selv hadde lagt før verden ble skapt (Ef 1,4). Det om avgjørende ting. Jesu død gjaldt nemlig «skrøpelige», ja, «ugudelige», og disse uttrykkene beskriver hver enkelt av oss – etter vår syndige natur. Gudesønnen måtte dø på «forbannelsens tre», under lovens dom. For meg. For deg. Det var ingen vei utenom.

Jesus døde «i tidens fylde» – på en dag bestemt av Gud selv. Og det som skjedde, hadde en bestemt hensikt: Å gi syndere et fast håp. Den dystre langfredagen er dypest sett en gledens dag. Den skjedde ikke på slump.