Intense forberedelser til de usyrede brøds høytid

Årets jødiske påskefeirng starter mandag 22. april. Denne artikkelen ble publisert første gang før påsken i 2019, men vi tror den fortsatt kan være til glede for våre lesere.

I Jerusalem-nabolaget Mekor Baruch møter Dagen tolvbarnsmoren Naomi Miller. I leiligheten hennes er alt på stell flere dager før det tradisjonelle sedermåltidet som innleder høytiden pesach.

Bordet er dekket til 20 personer, det ser ryddig og pent ut i stuen, men aller viktigst er det at alle mulige rester etter gjærete kornprodukter er fjernet.

Begynte tidlig

Miller kaller seg selv en «early bird» og begynte forberedelsene allerede etter forrige måneds purimfeiring.

– Purim er som et stort karneval der alle kler seg ut og fester. Mennene drikker seg beruset og det blir mye rot, men like etter feiringen begynner påskeforberedelsene, sier hun.

Hun forteller at alt innhold i skuffer og skap blir tatt ut under rengjøringen, og at hver krik og krok av leiligheten er blitt vasket flere ganger. Familien har forholdsregler for å forhindre at nye gjærete produkter, «chametz», skal finne veien inn igjen i leiligheten.

Chametz er et fellesnavn på alle kornprodukter som har vært i kontakt med vann og som har fått lov til å gjære og heve. Dette inkluderer både brød, kaker, småkaker, pasta og øl.

– Allerede to uker før påskeaften setter vi en strek. Etter den datoen slutter vi å spise brød og kaker med gjær og det går bare i det usyrete brødet Matza, sier hun.

Unntaket er sabbaten, der det er obligatorisk å servere det flettede challabrødet.

– Dersom sabbatsfeiringen er rundt en uke før pesach, deler vi kun ut en liten bit challabrød til hver i familien. Men om sabbaten bare er et par dager før høytiden, er vi enda strengere. Da legger vi en bit challa på bordet i en forseglet plastpose, men vi spiser bare matza, forklarer hun.

– Jordmor under 500 fødsler

Naomi Miller er nabolagets jordmor og må når som helst være klar til å rykke ut dersom det er en fødsel på gang.

– Jeg har hjulpet til ved rundt 500 fødsler og har måttet forlate bordet flere ganger under høytider som yom kippur og purim, men så langt har jeg fått være i fred under påskefeiringen, ler hun.

Mannen hennes, Eliezer Miller, er rabbiner og opptatt på sitt felt. Som kone og mor er Naomi forpliktet til å ta seg av det huslige.

Den yrkesaktive tolvbarnsmoren innrømmer at det tidvis har tatt på å både skulle passe på barna og forberede høytidene.

– Men nå har halvparten av barna giftet seg og flyttet ut, så nå går det nærmest som en drøm, bedyrer hun.

Koking av kar

I nabobydelen Mea Shearim står dampen ut av et vindu i et lite bygg i en sidegate. Det lokale kokehuset spiller en sentral rolle i de ultraortodokses påskeforberedelser.

Under påskefesten kan en ikke benytte kopper og kar som har vært i kontakt med chametz i løpet av det siste året. Tanken er at et fat, en kopp eller en panne «får smak» av maten eller drikken.

Av den grunn har mange familier egne kopper og kar som kun brukes i løpet av påskehøytiden. Men siden dette kan bli dyrt for mange, finnes det også alternative løsninger.

Før påske settes det opp såkalte kokestasjoner i de ulike bydelene.Her kan familier som ikke har egne påskesett med kjørler og kokekar komme. Fat og panner legges i et nett, som deretter dyppes i «ekstra varmt», kokende vann. Deretter dyppes nettet i kaldt vann, slik at folk kan ta med seg karene uten at de skolder seg. Etter denne prosessen kan de brukes som om de var nye.

I dagene før påske er det rene folkevandringen til kokehuset i Mea Shearim.

– Unngå internett

Like ved treffer Dagen Tzippy Yarom, som journalist i det ultraortodokse magasinet Mishpacha. Hun studerer en av nabolagets mange informasjonstavler, der hvem som helst kan sette opp plakater mot en mindre avgift til nabolagsforeningen.

På tavlen er det en salig blanding av dødsannonser, reklame og ideologiske og religiøse budskap. En av plakatene reklamerer for spesielle kinoforestillinger kun for kvinner som skal finne sted i påsken. Plakaten ved siden av advarer mot de samme forestillingene. «Et lykkelig liv får du dersom du unngår internett og filmer», står det på en tredje plakat.

«Kjøp deg ny hatt til påske», reklamerer den lokale hattebutikken, mens en annen forretning oppfordrer alle til å kjøpe nye kopper og kar før høytiden.

– Alle dekker bordene med det fineste serviset de har, og dette er også tiden da mange kjøper nytt, sier Tzippy Yarom.

Dersom serviset er laget utenfor Israel, må det imidlertid dyppes i en såkalt mikve. Dette er vanligvis betegnelsen på et basseng fylt med vann, som praktiserende bruker til rituelle bad, men i de religiøse bydelene i Jerusalem finnes det også små mikver der en kan gi nyinnkjøpte kjørler et rensende bad i oppsamlet regnvann.

Tzippy Yarom viser vei til en slik mikve, der det er kø av ultraortodokse menn og gutter som har med seg nyinnkjøpte steikepanner, kopper og kar.

Ble et folk

Til tross for at forberedelsene til pesach kan virke stressende på en utenforstående, understreker Yarom at høytiden er den aller gladeste innen jødedommen.

– Vi feirer at vi unnslapp slaveriet og at vi ble til et folk da vi gikk gjennom Rødehavet, sier hun.