Inviterer kirkeansatte med LHBTQ-identitet til samling

I dag blir det en egen samling for ansatte i Borg bispedømme som er LHBTQ+.

50 år siden avkriminalisering

Det er konstituert biskop, Kari Mangrud Alvsvåg, som inviterer til Bispegården. Det skjer som en oppfølging av uttalelsen som Bispemøtet kom med i anledning at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homoseksualitet i Norge.

I uttalelsen erkjente biskopene i Den norske kirke at deres holdninger til denne gruppen har påført mange mennesker stor skade og smerte.

Kirken har påført homofile og lesbiske stor skade og smerte

Vei videre i Borg

Med samlingen i Bispegården ønsker Alvsvåg forslag til hva som kan være en vei videre i hennes bispedømme.

– Jeg trenger innspill på hvordan Borg kan bli en stadig bedre arbeidsplass for alle, skriver biskopen i en mail til Dagen.

LHBTQ+ tar eierskap på liturgi

Hun forventer at mellom 10 og 15 ansatte møter opp på samlingen, der det faglige foredraget har fått tittelen «Når kirka blir skeiv. LHBTQ+ tar eierskap på liturgi». Ifølge programmet blir det også samtale etterpå.

Nettopp tittelen på foredraget har fått Hanne G. Sinkerud til å reagere. Hun er sokneprest i Bjørkelanden og Setskog sokn i Borg og er også styremedlem i Frimodig kirke.

– «Når kirka blir skeiv». Hva betyr det? Jeg blir sittende med mange spørsmål. Er målet å forandre teologien, spør soknepresten.

I dialog med biskopen

Hun lurer også på hva det betyr «å ta eierskap til liturgi».

– Hver gang jeg som prest går inn i liturgien, så gjør jeg den til min, men jeg endrer ikke på noe. Her oppfatter jeg det slik at det er ønske om å endre ord og uttrykk i liturgien sånn at de passer inn i skeiv ideologi, sier hun.

Sinkerud er i dialog med biskopen.

– Plass til alle

Biskopen i Borg skriver til Dagen at foredragsholder Eir Andreas Ihlang Berg er invitert som fagperson for å presentere sitt doktorgradsarbeid. Hun legger til at det er Berg selv som har satt tittel på foredraget.

Sokneprest Sinkerud presiserer at hun ikke reagerer på at ulike grupper i kirken møtes til egne samlinger. Hun er imidlertid redd for at et foredrag med en slik tittel langt på vei legger opp til at de som har et klassisk syn på ekteskapet blir skjøvet ut.

Det avviser biskopen:

– Ingen blir skjøvet ut. I Borg bispedømme skal det være plass til alle.

– Starter med erfaringer fra skeive

Foredragsholderen selv, Eir Andreas Ihlang Berg, er høyskolelektor ved Kirkelig Utdanningssenter Nord, er utdannet prest og har en fersk doktorgrad i skeiv teologi. Berg er også trans.

– Hva er innholdet i foredraget ditt?

– Jeg skal snakke om hva som skjer når et møte med liturgien starter med erfaringer fra skeive. Jeg ser på hvordan de praktiserer liturgi, reflekterer over hvordan de tar eierskap til liturgien i kirken, og hvordan de har kunnet skape liturgi slik at den gir mening i deres liv.

Nattverd på Pride

– Kan du gi et eksempel på hvordan en skaper liturgi som gir mening i skeives liv?

– En kan bruke nattverdliturgien i ulike settinger og se på betydningen av å dele fellesskapsmåltidet, for eksempel på Pride. Da tar en det liturgiske inn i Pride og ser på det som et sted der en kan feire et religiøst fellesskap.

– Betyr nattverden noe annet under Pride?

– Ikke nødvendigvis. Som i en hvilken som helst gudstjeneste handler dette også om å gi styrke og tro.

Redefinere nattverden

Berg sier at hun bruker rite-teorier og analyserer hvordan noen skeive tar i bruk de liturgiske elementene som en måte å redefinere hvordan nattverden skal forstås.

– Her kan skeives erfaringer få handlingsrom, blant annet i språket. I slike redefinisjoner kan dermed nattverdsmåltidet være til styrke og tro i en spesifikk, skeiv, kristen kontekst.

– Kan du forklare hva som skal redefineres?

– Nattverden som et fellesskap der skeive har plass uten at det stilles spørsmål til kjønn eller seksualitet, svarer Berg.

Tar eierskap til nattverden

– Kan du gi et eksempel på redefinering?

– Et eksempel er at man snakker om Gud som skaper og Jesus som frigjører i stedet for å gi Gud kjønn som i far, mor, herre og så videre.

Berg sier at når man tar nattverden på Pride, så tar man eierskap til den.

– En demokratiserer den liturgiske handlingen i stedet for at det er noe som kirken skal kontrollere. Slik blir det ikke bare prester som gjennomfører og kontrollerer nattverden, men også lekfolk.

Trygge rom for skeive

Ifølge Berg skaper dette trygge rom for skeive:

– De kan være til stede uten at de må være redde for en autoritet i kirken som ønsker å kontrollere eller irettesette dem. En skaper et annet religiøst rom som kan være tryggere enn Den norske kirke.

At skeive blir synlig til stede i gudstjenesten, ved for eksempel å gå med regnbue-armbånd, er en annen måte å ta eierskap på, ifølge Berg.

– Må være bevisste på makt

– Ser du ulemper ved å ta liturgiske elementer bort fra kirke og prest og «demokratisere» disse handlingene, som du sier?

– Nei. Prestene besitter kunnskap og har et håndverk, men de må være bevisste på makten de har når de forvalter liturgien. Å åpne opp det liturgiske rommet fungerer godt, er bare positivt og kan skape kreativitet.

– Gud blir ofte omtalt som en ordens Gud. Når tanken bak nattverd på Pride er å ta kontroll, blir ikke det en form for anarkistisk opprør?

– Det interessante i dette er hva vi forstår som orden. For mange skeive vil det nettopp bekrefte at Gud er en ordens Gud når det kan feires nattverd under Pride.

Endringer av teologisk karakter

Sokneprest Hanne G. Sinkerud er skeptisk.

– Vi har ikke et hvilket som helst handlingsrom i liturgier. Her høres det ut som det faktisk gjøres klare endringer i liturgien som er av teologisk karakter.

Soknepresten mener det betyr at en fører inn en annen teologi enn den som i utgangspunktet ligger til grunn.

– Jeg opplever at Berg mener noe annet enn jeg gjør når hun taler om å ta eierskap over liturgien, sier Sinkerud.

«Fri til å presentere»

Dagen har spurt Kari Mangrud Alvsvåg om hun går god for innholdet i foredraget. I en mail til Dagen skriver den nytilsatte biskopen:

«Når en foredragsholder inviteres til samlinger biskopen har, er vedkommende fri til å presentere sitt faglige innhold. Slik også for Berg.»