Jarle Mong havnet på sidelinja, og Joakim Magnus i sykesenga. Hva lærer vi av ørkenvandring og fristelser?

Sesongens siste episode av podkasten «Lese Bibelen sammen» byr på samtale om fristelse og personlige ørkenvandringer.

I podkasten «Lese Bibelen sammen» samtaler Dagen-kommentator Sofie Braut med Skaperkraft-leder Joakim Magnus og Jarle Mong. Denne dobbelepisoden dveler ved åpningsteksten i Lukas 4.

Møter den onde i egen person

I bibelteksten møter leseren en Jesus som i møte med fristeren, eller djevelen, virker både svært sterk og skjerpet, men som etter lang tids faste også må ha vært fysisk svekket.

Ørken og ødemark er et sted for fordypning, men også et bilde på frafall i Bibelen.

– Jesu svar til djevelen er alle hentet fra 5. Mosebok kapittel 6 til 8, påpeker Joakim Magnus. Han minner om sammenhengene mellom denne historien og historien om israelfolkets ørkenvandring slik vi leser om det fra 2. Mosebok og utover.

Men før de kommer så langt, har podkastsamtalen dreiet inn på hva som kan sammenlignes med ørkenvandring i egne liv. Situasjoner der man mister mye av det man til vanlig finner trøst og hjelp i, og er overlatt til ensomhet og usikkerhet.

Livet sett fra sidelinjen

For Joakim Magnus blir det naturlig å trekke en parallell til egen erfaring langvarig sykdom i tjueårene der diagnosen ME satte agendaen. Eller snarere begrenset den.

– For meg ble dette en identitetskrise, forklarer Magnus, om tiden i tjueårene da han stort sett lå til sengs og ikke fikk gjort noe.

Tankesmie-lederen forteller åpent om sykdomperioden og om å se livet fra sidelinjen. Han unner ingen en slik sykdomserfaring, men innser likevel at den har bidratt til noe han aldri ville vært foruten i dag.

– Jeg fikk et langt mer realistisk bilde av meg selv og hvem jeg er, konkluderer Magnus.

Som ungdomsskoleelev, opplevde også Jarle Mong også en periode der han ble syk. Han havnet på krykker, og måtte legge all aktivitet på hylla. For et fotballtalent som alltid var i aktivitet, var det en spesiell tid.

– Det føltes som en evighet, og jeg satt med en følelse av tomhet, men når jeg ser tilbake på det, var det kanskje den aller viktigste tiden for meg i løpet av hele ungdomstida, erkjenner Mong.

Draget mot å være spektakulær

I en samtale om bibelfortellingen om Jesus fristelse passer det godt å sveipe innom boka «In the Name of Jesus» av den katolske presten og forfatteren Henri Nouwen.

I denne vesle klassikeren om kristent lederskap, bruker Nouwen teksten som en struktur for å hjelpe moderne kristne ledere som møter stadige krav og fristelser i omgivelsene sine.

Overflatiske krav om at ledere til enhver tid skal gjøre det som virker «relevant» eller «spektakulært» trenger nettopp Jesu visdom slik den kommer fram når han blir fristet.

Jarle Mong kjenner seg igjen i fristelsen om å gi folk det de vil ha, og ikke uventet dukker det opp en fotball-referanse.

– Som den spanske treneren José Mourinho, kan også vi bli fristet til å være «The Special One». Enten vi skal tale, skrive eller lede, er det så fristende å tilpasse seg, og bare gi publikum det de vil ha, slik at alle blir fornøyde, påpeker Mong.

Stolthet og sammenligning

Mong minner også om C.S. Lewis' innsikt: Kjernen i stolthet er sammenligning. Skal man være spesiell, forutsetter det at vi sammenligner oss med noen andre.

– Men det er en kraft i det å legge ned all sammenligning, ved det å helt enkelt være lydig mot Gud. Det kommer tydelig fram i fortellingen om Jesu fristelse, mener Mong.

Joakim Magnus undrer litt på om Jesu fristelser, slik de er beskrevet i denne teksten, og slik de legges ut av for eksempel Nouwen, egentlig blir regnet som fristelser i vår samtid?

– Er dette egentlig ting vi mer eller mindre heier fram her hos oss, spør Magnus.

Behov for å bli tilbedt

– Det er noe dypt i oss som vil bli tilbedt, som vil være Gud, mener Mong. Det er et ekko gjennom hele historien, helt fra de første menneskene som ville spise fra kunnskapens tre.

– I dag viser det seg kanskje mest i måten vi tilber våre ulike idol på, det at vi har så lett for å bøye oss for mennesker vi oppfatter at «har fått det til», sier Mong, mens flere dagsferske paralleller fra fotballverden flettes inn.

Joakim Magnus trekker fram det tankevekkende i at Jesus blir fristet av ting som tilsynelatende er gode.

– Det djevelen lokker med, handler jo om å gjøre noe godt for verden, hjelpe seg selv eller være nyttig på et eller annet nivå. Også det å være spektakulær, kan forsvares på samme vis. Hadde Jesus gjort et stunt fra tempelmuren, kunne kanskje langt flere ha begynt å følge ham.

– Det er ting som virker gode, og djevelen underbygger disse ved å vri litt på Guds ord. Det er ikke å gi etter for åpenbare synder som er det Jesus blir fristet av. Det er mer det å gjøre gode ting på feil premisser.

Kanskje det dette virkelig handler om, er en evne til å skjelne, undrer Joakim Magnus.