Jesu utemmelige slektning

Han har én fot i gammeltestamentlig tid og én i det nye som er i ferd med å bryte frem. Som de gamle profetene talte han om omvendelse og gudsfrykt, og pekte frem mot Messias' komme.

Men Johannes Døperen snakket ikke bare om at Messias skulle komme. Tiden var kommet. Israels Messias var kommet til verden.

Nå gjaldt det å få alt klart. Det var ikke tid for å legge noe mellom.

Det er flere grunner til at Johannes Døperen dukker opp midt i den ellers så stille adventstiden.

En profetisk stemme

Villmannen Johannes er kjent for å ha levd på en diett bestående av gresshopper og villhonning. Mannen fra fjellandet i Galilea var så kompromissløs at han til slutt ble drept for et indre moralsk kompass som bare nektet å gi etter for press.

Denne historien finnes faktisk i en god kilde utenfor Bibelens sider, nemlig hos historikeren Josefus, som levde og skrev i hans samtid. I sitt verk «Den jødiske oldtid», forteller han i flere avsnitt om «Johannes, som kalles Døperen».

Josefus forteller at Johannes talte til omvendelse, at han døpte og at folk kom i store mengder til ham. Han forteller også hva han mener lå bak Johannes Døperens død, nemlig at Herodes fryktet at han kunne få folket til å gjøre opprør. For, som Josefus skriver, folket «så ut til å være beredt til å gjøre hva han enn skulle råde dem til».

Ekstraordinær tilblivelse

Jesus og Johannes' liv er nøye vevd sammen fra vugge til grav, selv om de spilte to forskjellige roller. Bibelforskere har pekt på de ekstraordinære omstendighetene rundt Johannes´ fødsel, og som understreker det Jesus selv sier om slektningen sin: «Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes.»

For det første ser Johannes' fødsel ut til å være forutsagt i Det gamle testamentet, noe Jesus selv understreker i Matteus 11:

«For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.»

For det andre fikk Johannes' foreldre englebesøk da de fikk vite at de skulle få et barn på sine eldre dager, og det var ikke hverdagskost på den tiden heller.

Det ser også ut til å være en guddommelig inngripen at Sakarja og Elisabet i det hele tatt kunne få barn på sine gamle dager. Teologer har påpekt at det er et tegn som også kobler Johannes' fødsel tilbake til da Abraham og Sara fikk sin etterlengtede Isak.

Dødehavsrullene og Johannes

De utrolige funnene av Dødehavsrullene etter andre verdenskrig har gitt vår tid et vindu inn i Johannes' samtid. Samfunnet som skrev og tok vare på disse tekstene hadde trekk som kunne minne om Johannes Døperen. De var blant annet asketiske, og de praktiserte rituelle bad, noe som kan minne om Johannes dåp.

James W. Charlesworth har ledet arbeidet med Dødehavsrullene hos det amerikanske universitetet Princeton. Han mener det er påfallende likhetstrekk mellom Johannes og Qumran-samfunnet, noen mer subtile enn andre.

Blant annet påpeker han at mange i Qumran-samfunnet tidligere hadde vært prester i tempelet i Jerusalem. Som kjent var Johannes' far en del av dette presteskapet. I tillegg brukte Johannes og Qumran-samfunnet de gammeltestamentlige profetene på lignende måter.

Begge mente at Jesaja 40,3, der det står om en stemme som roper i villmarken, snakket om en åndelig forberedelse. De snakket begge om behovet for renselse gjennom «levende vann». Selv det berømte skjellsordte «ormeyngel» deler Johannes med qumranittene, ifølge Charlesworth.

En dissident blant dissidenter

Men forskeren advarer mot å melde Johannes inn i Qumran-samfunnet. Qumran-samfunnet ser ut til å ha vært innadvendte og fokusert på å leve rett innad i sitt samfunn. Johannes forkynte derimot til hele Israelsfolket, og han virket mye mer utadrettet i sin gjerning. Mens Qumrans rituelle bad var for de innvidde, døpte Johannes alle som ville omvende seg og motta forlatelse for syndene.

Charlesworth ser for seg at Johannes Døperen kan ha vært en del av Qumran-samfunnet, men at han har brutt ut derfra av flere mulige grunner. Ikke minst, skriver han, for å forme sin egen disippelgruppe og å komme i gang med arbeidet med å «forberede veien for Herren».

En voldsom død

Johannes Døperen endte sine dager i fengsel, og etter hvert ble han henrettet ved halshugging. Og ja, hans hode ble servert på et fat. Historien er både grusom og absurd, for han ser ut til å bli henrettet nettopp som følge av budskapet han var født til å forkynne.

Men også her tvinnes altså Johannes' livsskjebne opp mot Jesus, som ikke fikk noen mindre smertefull og vanærende død. Dessuten er det grunn til å tro at Johannes mottok den trøstefulle beskjeden Jesus sendte til ham i fengselet, og som viser klart at Jesus ville la Johannes vite at han virkelig var Messias.

Johannes' livsprosjekt hadde ikke vært forgjeves:

«Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:

Blinde ser, og lamme går,

spedalske renses, og døve hører,

døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»