– Jesus ble nok litt oppgitt

Vi sitter i storsalen på Bergen Kristne Grunnskole. Bordtennisracketer og kortstokker ligger på scenen og vitner om innefriminutt og aktiviteter. Jonas Joel Joseph og Rakel Elise Utslottøy har fått slippe fra undervisningen midlertidig for å svare på spørsmål om Jesu møte med de små barna. Som ungdomskoleelever skulle de være i posisjon til å forstå hvorfor Jesus reagerer som han gjør når disiplene vil vise bort mødre som bringer sine håpefulle til Jesus.

– Jeg tror Jesus blir sint fordi Guds rike er for alle som tror på ham. Der skal ingen utestenges enten det er på grunn av rase, etnisitet, klasseforskjell eller kjønn. Alle er ett. Om du er barn eller voksen så er du sønn eller datter til Gud, sier Jonas Joel. Rakel Elise legger til:

– Jeg tror han er litt sånn: «Har disiplene misforstått? Har jeg glemt å si noe?» Kanskje han var litt sur eller oppgitt av at de ikke skjønte at alle var velkomne. Han sier jo selv at om man er voksen, så er man Guds barn, sier hun, før Jonas fullfører:

– Som de fleste vet så elsker Gud alle, uansett hvem de er.

Lov å bli sint

De to er selv aktivt med i hvert sitt menighetsmiljø i Bergen. Begge er velartikulerte og virker vant til å snakke om troen.

– Hvordan kan Jesus, som var uten synd, bli sint?

– Jeg tror man har lov til å være sint selv om man er syndfri. Jeg tror ikke det er en synd å være sint, begynner Rakel.

– Han uttrykte jo en følelse og sa hva han mente. Det og det burde ikke bli gjort, sier Jonas.

– Folk ble nok litt sånn «Oi, Jesus sint, liksom. Nå må vi høre etter.» Han understreket et poeng, skyter Rakel inn, og Jonas legger til:

– Jeg tror nok han ble litt mer oppgitt enn sint.

En metafor

Hva tror så de to at Jesus mener når han sier at Guds rike tilhører slike som disse små barna som ble båret frem til ham? De ser ikke bort fra at barn hører litt mer på Jesus. At voksne vil bestemme over seg selv. Barn, derimot, gir det over til Jesus.

– Det kan være en metafor, sier Jonas. Han tenker på at de som «ikke er helt modne i ånden» ikke skal utestenges for at de ikke oppfører seg slik eller slik.

Bekymringsfritt

– Jesus sier at barn tror på en helt spesiell måte. Hvordan trodde dere da dere var barn?

– Jeg gikk veldig bekymringsfritt gjennom livet. Jeg hadde ingen plan B og tenkte ikke så mye, men stolte helt og fullt på Gud, sier Jonas og supplerer seg selv:

– Som jeg også gjør i dag. Men nå er det gjerne noen sekunder der jeg tenker: Skal jeg ha en plan B? Hva skjer hvis det ikke skjer? Det er ikke akkurat tvil, men en liten tanke.

Han minner om at Paulus sier at kristne skal ha barnekår og kunne rope «Abba, Far». Når vi trenger Gud skal vi rope på ham, sier han. Og det gjelder om det er en Mac som ikke fungerer, eller hva som helst, sier de.

– Da jeg var liten så jeg mer på Gud som en pappa. Jeg ba hver kveld og sånn, men hadde ikke et helt personlig forhold til Gud. Det var et litt mer lekent forhold. Jesus var en kul fyr, liksom, sier Rakel Elise. Også hun tror at hun stolte mer uforbeholdent på Gud som barn. Begge er de oppvokst med bibelhistoriene og foreldre som ba og fortalte.

– Man blir jo eldre. Litt mer usikker, sier hun.

– Men jeg tenker fortsatt at jeg skal tro som et barn og jeg ikke trenger å være redd.

Mer kjærlighet

– Hva er forskjellen på troen deres før og nå?

– Jeg tror jeg har skjønt mer av Guds kjærlighet, selv om jeg aldri kan fatte hele dybden. Men jeg har smakt litt på hva det går ut på, sier Jonas. Rakel er enig. De har fått et mer personlig forhold til Gud.

– Da jeg var liten synes jeg det var helt sykt at Jesus er overalt. Nå har jeg kjent mer på det, som når jeg ser hva Jesus gjør med folk. Jeg har sett at folk blir forandret når jeg forteller om Jesus for eksempel, sier hun.

– Jeg synes fortsatt at Jesus er kul. Men han synes også at jeg er kul. Særlig det siste året har jeg vokst i det at Jesus elsker meg, slår Rakel fast.

Ingen maske

Hvordan tror de så at troen vil bli påvirket når de er voksne og etablerte? Rakel vet hva hun frykter, nemlig at hun skal bli en voksen som gjerne vil greie seg selv.

– Jeg tror jo at det kommer til å bli litt det samme. Men jeg vet jo ikke hvordan det blir. Så tror jeg at jeg vil skjønne litt mer. Og forhåpentligvis har jeg lest mer i Bibelen.

– Jeg håper at alt er i Guds hender. Når jeg blir eldre og gift, så skal jeg ikke ha på en maske der jeg kun er ektemann eller småbarnspappa, hvis vi får barn, og legger vekk Gud. Gud skal være med i alt og innvirke i omstendighetene, sier han. Men han er ikke så bekymret.

– Jeg vet at Gud har en god plan for oss alle sammen. Så lenge jeg holder meg nær til ham så kommer alt til å gå bra.

– Jeg håper at jeg frykter litt mindre enn det jeg gjør nå. At jeg driter litt i hva andre synes, at jeg på en måte alltid kan vite at Jesus har skapt meg sånn som jeg er. At det er sånn jeg skal være. Jeg vil ikke formes av andre, men av ham, sier Rakel.

– Og jeg håper at vi kommer til å se flere bli frelst. Da vokser jo troen enda mer, legger Jonas til og får ivrige nikk fra Rakel.

Hva er det beste ved den kristne troen? Rakel er kjapp:

– At vi kan være oss selv. Jeg lurer av og til på hvem de som ikke er kristne, legger synden sin på. Jeg ville vært litt lost hvis jeg ikke kunne legge alle tankene på Jesus.

– Så er det jo slik at hvis vi faller, så er han der og drar oss opp igjen. Det er det at han har en kjærlighet for oss som ikke andre mennesker kan ha. Som er helt fantastisk, avslutter Jonas før de to må tilbake til undervisning og tentamen.