Jesus bød på mer enn teori

«Kom og se!» sier Jesus i begynnelsen av Johannesevangeliet. Han inviterte sine etterfølgere til mer enn et seminar eller en studiesirkel.

Sammen med all lærdommen var det et levd liv. Beundringen for Jesus var knyttet til det han sa, men den var også knyttet til det han gjorde.

Dette kommer også frem i den britiske lovsangslederen - jeg vil også kalle ham salmedikteren - Graham Kendricks vakre «Come and see», oversatt til nynorsk av Jan Ove Ulstein. Ulstein har det siste vært omtalt i forbindelse med boken «Oppbrotsteologi på det lange 70-talet» om nyere norsk kirkehistorie.

«Kom og sjå» står ikke i salmeboken, men er blant annet gjengitt i sangboken «Fyll hele jorden med lovsang». Graham Kendrick er en av dem som beviser at det også blir skrevet lovsanger med salmekvaliteter i våre dager.

I England finnes det flere som gjerne blir kalt lovsangsledere, men som nesten like gjerne kunne vært kalt nettopp salmediktere.

Tekstene deres er så presise, så teologisk pregnante og samtidig så nære at de bidrar til å bygge ned det egentlig konstruerte skillet mellom salmer og lovsanger.

Kom og sjå, kom og sjå

Kjærleiks konge, sjå han no

Gå der purpurkledd

Med tornekrona på

Hån og spott, flir og lått

Høyrast når han tek sin kross

Einsam, utan vener kliv han høgda opp

Det første verset fører oss inn i selve påskedramaet, til korsfestelsens opptakt langfredag. I den nevnte prekenteksten er Jesu invitasjon til å komme og se bokstavelig, men den treffer oss likevel. I sangen er det med troens øye vi blir invitert til å se det som skjer.

Vi tilber for din fot

Der miskunn møter skam

Og ei skuldig verd blir rein ved nådens flod

For han vart gjort til synd

Å, hjelp meg gripe fast

Djupt såra kjærleik skrik: Fader, forlat!

Eg tilber, eg tilber

Å Lam, død for oss

Sann teologi fører til tilbedelse. Det er den mest, ja, kanskje den eneste, sakssvarende måten å respondere på når man møter Gud. Derfor er det så flott når presis teologi også kobles sammen med lovprisning.

I det andre verset blir behovet for frelse utbrodert, men ikke som en syndekatalog. Snarere blir menneskets syndighet omtalt slik at stedfortrederen Jesus tar vår synd på seg.

Det tredje verset er vidunderlig. Vi får beskrevet ærefrykt for Gud, noe vi burde snakke og synge om langt oftere enn vi gjør i mange sammenhenger. Så kommer kontrastene frem, hvor Jesu død blir til liv for oss, før sangen ender i det evige håpet - om at vi skal få stå opp fra de døde fordi Jesus har beseiret døden for oss.

Dette er evangeliet. Dette er evangelistens budskap, både før og nå. Til dette budskapet er det både teksten fra Johannesevangeliet og alle som har kommet til tro kan invitere: «Kom og se!»