– Jesus er eneste varige vei bort fra alkoholen
En stor del av livet sitt drakk Morten Gjerløw Larsen tett. Men siden 2014 har han ikke rørt alkohol.
– Å slutte å drikke er ikke vanskelig for noen, men å ikke begynne igjen, det er det som virkelig er vanskelig. Men Jesus kan hjelpe, det har jeg selv erfart, sier Morten.
46-åringen vet altfor godt hva han snakker om.
– Jeg vet at Jesus er den eneste varige veien ut av alkoholens lenker. Jesus gir ikke bare frihet fra rusen, men han gir et helt nytt liv, hvor han er med deg alle dager her i verden, og i tillegg gir han oss evig liv, bare vi tror på ham. Kan en tenke seg noe større, spør han.
Alternativ i advent
Siden 2017 har Morten jobbet heltid på Solbukta i Øyenkilen ved Fredrikstad, først som markedsleder og senere som daglig leder. Stedet eies av Misjonssambandet (NLM).
– Helt siden 1949 er det blitt arrangert leirer her. Men vi kan ikke leve av leir alene, og utover sesongen fra mai til september har det tidligere skortet litt på både egne arrangementer og utleie, sier Larsen i en sensommerprat med Kristelig Pressekontor.
– Vi må ha flere egne arrangementer, var parolen fra styret da jeg startet. Da var desember den dårligste måneden, men nå er det blitt den beste, sier han smilende.
Oppgangen skyldes «Jul i bukta», et underholdningsalternativ i advent som har tatt helt av – og det er selvsagt alkoholfritt.
– I fjor hadde vi 14 show og 2.200 plasser bortbestilt en måned før vi startet. I år har vi lagt ut 16 kvelder med totalt omkring 3.000 plasser. Jeg håper folk fortsetter å komme, sier Larsen som ser på julebordkveldene som en fin mulighet til å forkynne evangeliet for folk som sjelden hører Guds ord.
En ny stor møtesal – til 25 millioner kroner – ble innviet i fjor høst. Den gir helt nye muligheter for julebordet, Solbuktafestivalen òg for leirer, leirskoler og menighetsarbeid. Festivalen arrangeres første helg i august med kjente sang- og musikkrefter og samler mange fra et stort område. Konseptet «Elvis in the chapel» er blitt en suksess, med fulle hus og turneer fra Kristiansand til Bodø. Her er målet å fortelle om Elvis’ kristne vitnesbyrd.
Tidlig ute
Sang, musikk og teater har Morten vært opptatt av siden han var barn. Som 15-åring skrev han en egen revy, en «totakter», som han sammen med venner framførte for fulle hus på Bøndernes Hus i Onsøy.
– Samme år skrev jeg en ny revy som gikk for tre fulle hus, og en tredje; «Ola Dunk», ble framført for fem fulle hus. Det var mye arbeid, og jeg organiserte alt selv, med hjelp av venner og familie. Jeg husker jeg knyttet kulisser på ryggen og kjørte dem med moped.
Etter handelsskolen jobbet han som bilselger og så et par år i familiefirmaet Østfold Olje.
På heltid
– Deretter begynte jeg på heltid med sang, musikk og teater, som en av de første fulltidssangerne i Fredrikstad. Det var få som trodde det gikk an den gangen, og jeg ble derfor rådet til å finne på noe annet, sier Morten.
Men den kreative karen klarte å livnære seg og fikk stadig nye oppdrag, også i Oslo. I 2003–2004 ble han hyret inn som danser, sanger og konferansier i Wallmans Salonger Oslo.
– Vi spilte 177 forestillinger, og etter sommerferien ble jeg tilbudt et nytt årsengasjement, men sa nei takk.
Da var kona Renate gravid, og han tok til fornuften. Men alkoholen som han i flere år hadde vært avhengig av, maktet han ikke å si nei til. Han drakk hver dag. Det var utfordrende, men han fortsatte med sang-, musikk- og teateroppdrag som «The show must go on», der han ble kastet inn som sanger bare to døgn før premieren på Edderkoppen i Oslo. Det gikk hele høsten og vinteren før det var turné rundt om i landet. Et år hadde han en hovedrolle sammen med Ole Børud i «The Thrill of Michael Jackson», også det på Edderkoppen med etterfølgende turneer.
Kroppen sa stopp
Men høsten 2013 sa kroppen stopp. Den orket ikke mer.
– Jeg vokste ikke opp i noe kristent hjem, og kristendom ønsket jeg å holde meg på avstand fra. Derfor lette jeg etter et sted hvor Gud ikke var, sier han og legger til: – På samme dag hørte jeg både på radio, så på tv og leste en annonse i Dagbladet for Kildevangen på Østre Toten, et politisk og religiøst nøytralt behandlingssenter. Jeg ringte og fikk beskjed om at jeg kunne komme allerede dagen etter. Dette var 3. januar i 2014.
Der fikk han innføring i et 12-trinnsprogram.
– Av terapeuten fikk jeg høre at jeg alt hadde passert trinn 1 der en innser at en selv er maktesløs overfor sitt alkoholproblem. På trinn 3 skal man be en bønn til Gud, slik man selv oppfatter ham. Jeg skrev en bønn, og neste dag ba jeg om at russuget måtte forsvinne. Samme kveld, alene på sengekanten, ble rommet fylt av en følelse. Det var noe i rommet jeg ikke kunne se eller ta på. Samtidig ble jeg «pakket inn» av en kjærlighet som var rent ubeskrivelig. Det beste av alt var at dette skjedde helt i slutten av oppholdet. Jeg var ikke full. Det var ikke delirium. Jeg var nærmest ferdigbehandlet og skulle hjem få dager etter.
Ikke merket suget
Siden den dagen, for ti og et halvt år siden, har han ikke merket noe alkoholsug. Da Morten kom hjem til Renate og deres to barn, var gleden stor.
– Renate hadde ligget hjemme i sengen og bedt til Gud, og samme kveld som jeg ble frelst, hadde hun møtt Den hellige ånd, forteller Morten.
Ekteparet fikk nå et nytt og utvidet repertoar, og har siden vært tydelige i offentligheten med sitt kristne vitnesbyrd. I alt har de ett ønske: Å bruke livet sitt til Guds ære.
– To tanter hadde bedt i 18 år om at vi skulle bli sangevangelister. Det fikk de oppfylt.
Ved siden av jobben på Solbukta, har Morten vært med å starte gjenbruksbutikk for NLM. Én periode satt han også i bystyret for KrF i Fredrikstad, men det ble for tidkrevende midt oppi mange andre prosjekter. Han synger i begravelser og ved andre anledninger, så langt tiden tillater, og med konseptet «The Sound of Samuelsons», turnerer han i disse dager i Finland, Sverige, Danmark og Færøyene.
Han har også vært med i Alle tiders sanger, både i Nashville i USA, på NRK1, TVL og i Bedehuskanalen, samt på flere turneer.
– Nå jobbes det med en oppfølger, og jeg ber og håper at dette vil la seg gjennomføre, sier han forventningsfullt.