«Jesus-mannen» Lars (62) hang med horer og halliker, stjal biler og ruset seg nesten ihjel: – Gud fant meg da jeg lå i grøfta

– Jeg var 32 år og helt i kjelleren. Nei, stryk det. Jeg var i møkkakjelleren. Hele livet mitt var fullt av dritt, forteller Lars Bjørn Andreassen (62).

Evangelisten treffer Dagen i leiligheten som tilhører pinsemenigheten Klippen på Vestvågøy i Lofoten.

Han legger en snuspose under overleppa. Ved siden av å snakke om Jesus, er snusingen det eneste han ikke klarer å slutte med.

Men livet til 62-åringen fra Lørenskog i Akershus kunne fort tatt en brå slutt.

Oppveksten som utstøtt problembarn på skolen ledet Lars inn i et kriminelt rusmiljø.

Uten utsikter

Langing av dop, biltyverier, vanking med horer og halliker, blandet med et konstant rusmisbruk ble en del av hverdagen til Lars Bjørn.

Tidlig i 30-årene sto han uten fullført skolegang, uten fremtidsutsikter og med et rulleblad dekket av flekker.

Overdoser holdt dessuten på å ta knekken på ham et par anledninger.

Forvandlingen til den han er i dag kunne knapt vært større.

30 år som nykter, lykkelig gift og med et brennende ønske om å gjøre navnet Jesus kjent i Lofoten.

– Gud fant meg da jeg lå i grøfta begravd i møkk. Han måtte slipe meg lenge, men i dag merker jeg hvordan Gud bruker mitt gamle liv til å nå andre mennesker med evangeliet, sier Lars.

Opplevde seg kalt til Nord-Norge

Helt siden Lars flyttet nordover med sin kone Marilyn i 2015, har de tilhørt pinsemenigheten Klippen Lofoten.

De bor for tiden i leiligheten, som ligger like over menighetssalen, mens deres hus i nærheten pusses opp.

På bordet står ferske wienerbrød og varm kaffe. Selv om kalenderen sier snart juni, viser gradestokken ute null. Og den kraftige vinden får værhanen på taket til å løpe løpsk.

– Vi flyttet ikke hit for sommer og sol, ler østlendingen.

Derimot var det en opplevelse av et kall fra Gud som fikk ham til å reise fra hjembygda Lørenskog.

Fra før hadde han vært mye på besøk i Lofoten, hvor også hans foreldre kommer fra. Hver gang kom han hjem med sterke erfaringer og menneskemøter.

– Gud jobber her oppe. Jeg merket en sult etter evangeliet og at jeg fikk mange gode samtaler med folk som fikk høre om Jesus for første gang, sier han.

Evangelisten husker godt første gang han ble virkelig kjent med Jesus.

Funnet på Evangeliesenteret

Det var i pinsemenigheten Salem Lørenskog at Lars Bjørn Andreassens vei til troen begynte i 1992.

Stiftelsen Evangeliesenteret, som jobber med rusomsorg og rehabilitering, hadde et nyoppstartet team i Lørenskog.

En på den tiden rotløs og skamfull rusmisbruker i 30-årene fikk av dem både en smak av varm mat og evangeliet inne på Salems lokaler.

– Jeg kjente på en kjærlighet som jeg ikke hadde opplevd andre steder. Det var godt å være der, husker Lars som ikke er vokst opp i et kristent hjem.

Deretter fikk han plass på et av Evangeliesenterets hjem for rusavhengige. I den perioden tok han imot Jesus under en gudstjeneste på Eidsvoll, nord for Oslo.

– Å bli frelst er som å gå fra null til hundre på sekunder. Tårene kom da jeg lå på kne og ble bedt for. Etter den kvelden ville jeg ikke gjøre noe annet enn å be for alle jeg møtte, forteller romerikingen.

Men russuget satt fremdeles i kroppen og hodet.

– Uforklarlig fred

Det tok et år før Lars klarte å bli nykter. Han legger ikke skjul på at en slik 180 grader omvendelse krever innsats.

– Det var et tungt år hvor jeg måtte kjempe hardt. Men Jesus var med meg hele veien og hjalp meg gjennom sitt ord i Bibelen.

Blant annet trekker han frem Efeserbrevet og Salme 70 hvor det står:

«Jeg er elendig og fattig. Gud, skynd deg til meg! Du er min hjelp og min frelser. Herre, drøy ikke!»

– Gud kan gjøre langt mer enn det vi kan forstå. Når vi ber om velsignelse, så får vi det, sier Lars.

Forskjellen mellom livet med rus og livet med Jesus beskriver han som to forskjellige verdener.

– Alt ble forandret. Jeg var glad før også, men nå kjente jeg også på en fred jeg bare kan forklare med Jesus. Denne freden ønsker jeg at andre mennesker som også ligger i grøfta skal få oppleve, sier han.

Etter oppholdet på Evangeliesenteret hadde Lars fått en helt ny mening i livet.

«Jesus-mannen»

«En mann med en umettelig lyst til å vitne om Jesus».

Slik beskriver venner evangelisten Lars Bjørn Andreassen i dag.

På kjøpesenteret, på åpen gate eller på tur i fjellet. Lars forteller at han sjeldent lar en mulighet til å evangelisere gå fra seg.

Derfor har han av flere i lokalsamfunnet fått kallenavnet «Jesus-mannen».

– Jeg tenker det er en hedersbetegnelse, sier han.

Lars forteller at flere han har kommet i kontakt med i Lofoten har blitt med på møter i Klippen og senere latt seg døpe.

– Frimodighet har stor lønn. Men dette er ikke noe jeg skal ha æren for. Det er Guds fortjeneste alt sammen. Jeg har ikke noe kall til å bli pastor, men føler jeg er kalt til å gå i grøftene og på asfalten med evangeliet.

Selv om han feirer enhver frelst sjel med lik jubel, var det noen personer han ønsket mer enn noen andre at skulle finne Jesus.

Mor, far og barn

Siden han kom fra et ikke-kristent hjem, drømte Lars Bjørn Andreassen om at hans to foreldre skulle bli frelst.

Forholdet og relasjonen mellom dem ble satt på prøve da rusmisbruket hans var på sitt verste. Men da sønnen flyttet etter foreldrene til Lofoten fikk de tettere og tettere kontakt.

Helt siden Lars ble frelst ba han daglig for sine foreldre.

Like før de døde kom gjennombruddet. Faren døde i fjor, moren 12. mai i år.

– Vi fikk pratet nært om både barndommen, vonde ting og gode ting. Jeg vet de hadde det tøft da jeg var langt nede. Men jeg er så glad for at de ønsket å ta imot Jesus til slutt, sier Lars.

Også de to barna hans ble frelst.

Men også de har 62-åringen måtte begrave.

Datteren ble kun 21 år gammel mens sønnen var 38 da han døde i fjor.

– Jeg savner dem masse. Det har blitt mange turer nede ved sjøen for meg selv, sier han.

– Samtidig er livet mer enn her og nå. Det er evigheten. Jeg kommer til å se dem igjen.

Livet etter døden

Som etterlatt, uten sine foreldre og barna, er Lars Bjørn Andreassen takknemlig for å ha kona Marilyn ved sin side.

De to møttes tilfeldig på en gudstjeneste på Sørlandet i 2012. Da var hun enke og han skilt.

Begge ble frelst omtrent samtidig og har siden de ble sammen delt oppturer og nedturer i lag.

– Marilyn betyr alt for meg. Spesielt i denne tiden med mye sorg har hun vært en klippe, sier han.

Kona er full av beundring overfor ektemannen.

– Han er veldig sterk. I tillegg er han en superevangelist. En ekte Jesus-mann, smiler hun.

– Nå får jeg frysninger, sier Lars.

Drømmer om bønnehus

Ekteparet har funnet seg godt til rette i Lofoten og føler de er en del av Guds plan.

Som uføretrygdet bruker Lars tiden på å tjene menigheten og evangelisere. Marilyn jobber som sykepleier.

Hver uke har paret bønnesamlinger og bibelundervisning for både medlemmer i Klippen og de som er nysgjerrige på troen.

Han drømmer om å bygge et eget bønnehus i menigheten.

– Det holder ikke kun med en halvannen time lang søndagsgudstjeneste én gang i uka. Vi må gi mennesker mer grundig undervisning om Bibelen, sier Lars.

– Så må vi be. Jeg ber for alt og alle. Den som ber, han får. Så enkelt er det.

Vil redde flere

Lars og Marilyn finner frem en korktavle på veggen som er full av små lapper med håndskrift.

Det er bønnetavlen deres. Der står store og små bønneemner rettet mot venner, familie og mennesker generelt.

– Der har vi fått bønnesvar. Der også. Og der, sier Lars mens han jobber seg gjennom alle lappene.

Mange av navnene er mennesker han har møtt «i grøfta» og i sammenheng med Evangeliesenteret som han har blitt en ambassadør for.

Tidligere i år lagde også stiftelsen et videoportrett av Lars, med blant annet intervju med moren og søsteren hans.

– Uten Evangeliesenteret hadde jeg nok vært død i dag. Satan klarte nesten å ta livet av meg, men de og Jesus dro meg opp igjen, beskriver Lars.

Og for «Jesus-mannen» Lars Bjørn Andreassen handler hans nye liv om å tjene Gud.

– Jeg ber til Gud om å sende meg mennesker som kan bli reddet. Jesus vet at jeg er klar når som helst. Jeg vil leve det livet Gud vil ha for oss – for Han vet så mye bedre enn meg hva som er best, sier evangelisten.