Jul og påske hører sammen!

I dag vil jeg hilse dere med en av de gledeligste juletekstene jeg vet om. Den består av bare to vers. Men en kort tekst kan inneholde et ufattelig godt budskap. I denne teksten forklarer apostelen både hva julen og påsken innebærer. For de to hører uløselig sammen. 

En mellomjulshilsen

Hvis han hadde besøkt oss nå i mellomjula, tror jeg at han nettopp ville ha repetert disse to versene (som altså er kalt Galaterbrevets juleevangelium):

«Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår» (Gal 4,5–6).

Sønnen som skulle fødes, omtales helt forskjellig fra alle andre barn: Han ble utsendt fra himmelen, han tituleres som Guds egen Sønn, og den tittelen har han hatt fra evige tider. 

Til fastsatt tid

Unnfangelsen og fødselen skjedde «i tidens fylde», d.e. på den tiden Gud selv hadde fastsatt. Han hadde forutbestemt Jesu komme før han skapte verden. Og på mangfoldige måter hadde han varslet hans komme gjennom Det gamle testamente (GT). 

Nå var tiden kommet!

Underfullt!

To enkle uttrykk beskriver Jesu komme mer eksplisitt: 

a) Uttrykket « … født av en kvinne» tydeliggjør at gudesønnen kom som et menneske. Han ble unnfanget i en ganske vanlig kvinnes morsliv. Men noen biologisk far er det ikke snakk om. Himmelprinsen ble et menneske på underfull vis. Et av navnene han hadde fått i profetiene, var nettopp ‹Under›» (Jes 9,6). 

Med «født av en kvinne» har Paulus ganske sikkert i tankene det samme som Lukas refererte fra engelen Gabriels ord til Maria:

«Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn» (Lukas 1,35).

b) Uttrykket « … født under loven» signaliserer de vilkårene Jesus gikk inn under – som jødegutt (f.eks. omskjærelsen). Men mer enn det: Apostelen har nettopp skrevet at Jesus kom inn under «lovens forbannelse» (Gal 3,13). Han ble anklaget og fordømt av Guds egen morallov – for de lovovertredelsene vi andre hadde gjort oss skyldige i. Slik blir julebudskapet og påskebudskapet knyttet sammen.

En herlig hensiktssetning

 « … for at» innleder en hensiktssetning. Gudesønnen ble menneske med en primærhensikt: Å kjøpe oss fri! Det er her selve aktualiteten i julebudskapet ligger. Det setter oss i fokus.

I Galaterbrevet er temaet «de hedningkristne og omskjærelsen» viktig. På utallige måter understreker Paulus at de hedningkristne er fri fra omskjærelsen, ja, fra alle seremonilovene i GT. 

Men hva med de ti bud? Guds morallov? Var de fri fra den?

Nei, moralloven er de ikke fri fra. De ti bud står fast. Men – og det er dette som er hovedsaken i Galaterbrevets juleevangelium – slik vi allerede har nevnt ovenfor: Vi er kjøpt fri fra «lovens forbannelse», altså fra den forbannelsen som Guds morallov lyser over oss fordi vi er syndere! Med andre ord: Frikjøpt fra fordømmelsen! Det var altså Guds hensikt med å la Jesus ble født under loven.

En herlig følgesetning

Derfor avslutter teksten vår med en følgesetning: « … så vi skulle få barnekår.» Det generelle «de» er blitt til et helt personlig «vi». Vi kan anvende budskapet på oss selv! Guds Sønn ble menneske. Både: 

• hensikten med barnets komme (frikjøpingen fra lovens anklager), og 
• følgen av barnets komme (retten til å kalles Guds barn) gjaldt meg!

Ved slik å knytte jul og påske sammen, er det som Guds eget farsfang åpner seg for oss. Vi blir adoptert av Gud selv. Hans enbårne Sønn regner oss som sine egne søstre og brødre. Vi har barnekår med Ham!

Kjære venner! La Galaterbrevets juleevangelium få sette farge på julegleden din!