Kamelen som snudde ryggen til Jesus

Det er enkelte historier i Bibelen som stikker litt ekstra. Historien om den rike mannen er en av dem. Den har alltid vært litt ubehagelig å lese, antagelig fordi den treffer meg som «rik nordmann»:

«Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! (…) Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler?» (Matt. 19, 16-17,20).

Det er ikke hvilken som helst mann som oppsøker Jesus her. Ytre sett må han ha vært en imponerende type. Ikke bare var han rik, men han hevder frimodig at han har holdt alle Guds bud. Han hadde nok levd et fromt liv og gjort mye bra. Likevel har han en uro, det er noe han mangler.

Det er tydelig at han er opptatt av å gjøre det han kan for å få evig liv. Kanskje håper han innerst inne at Jesus skal sette et «godkjent- stempel» på ham og sende ham hjem igjen i trygg visshet om at det han gjør er mer enn nok for å komme til himmelen. Svaret fra Jesus er derimot en kalddusj:

Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom» (Matt. 19, 21- 22).

Mannens hjerte ble avslørt. Ytre sett hadde han levd et fromt liv, men innerst inne var pengene hans største kjærlighet.

Det er her det stikker. For jeg har mange penger og mange ting. Kunne jeg gitt bort alt jeg eier og har hvis Jesus ba meg om det? Og er det ikke det han ber om; at vi skal gi alt til ham?

Vi skal ikke bagatellisere vår materielle rikdom. Mange steder i Bibelen advares det mot å elske pengene sine. Det drar oss bort fra Gud. Det er vanskelig å følge Jesus når man har det komfortabelt der man er. Men det er en annen type rikdom som kan være minst like farlig, og den henger nok ofte sammen med materiell komfort: Å være rik nok i seg selv. Å ikke ha behov for Jesus.

Historien om den rike mannen er en trist historie med en trist slutt. Mannen går bedrøvet bort fra Jesus. Hadde han bare visst hvem det var han snudde ryggen til. Og det er her det største problemet hans ligger.

Mannens største problem var ikke den materielle rikdommen. Problemet var at han ikke skjønte hvem Jesus var. Han visste nok til at han oppsøkte Jesus for å få svar på sine spørsmål. Men han skjønte ikke at Jesus var selve svaret i egen person. Jesus gir han til og med et kraftig hint: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god!» (v.17).

Bibelmeditasjon på Malta

Det er mange som oppsøker Jesus i dag også. Som ber til ham, lytter til ham eller beundrer ham av ulike grunner. Mange er som den rike mannen. De er ute etter noe fra Jesus, men de ser ikke at de trenger ham. De føler seg «rik» nok i seg selv. Den rike mannen spør hva han selv kan gjøre for å komme til himmelen. Han vet ikke hva Jesus snart skal gjøre for å gi alle mennesker evig liv. Og han har tydeligvis ikke innsett at det er umulig for ham å oppnå dette ved egen innsats.

«(…)Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig» (Matt. 19, 23- 26).

Den rike mannen stilte Jesus et spørsmål han trodde han hadde svaret på selv. Disiplenes spørsmål til Jesus er stilt i forferdelse: «Hvem kan da bli frelst?» De ser plutselig realiteten i at vi alle er som en kamel i møte med et nåløye når vi prøver å oppnå evig liv. Tenk hvis den rike mannen hadde blitt igjen lenge nok til å høre svaret fra Jesus: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig».

Den rike mannen snudde ryggen til han som var selve svaret på alle hans spørsmål. Han som snart skulle ofre livet sitt for å presse kamelen gjennom nåløyet.