Prekenhåndboken
FASTE: I fastetidens forkynnelse må vi minnes om Jesu stedfortredende lidelses store betydning for vår frelse, skriver Odd Sverre Hove.
Adobe Stock
Kampen om frelse, tro og tanke
Plasseringen av vår tekst like bak Peters glade bekjennelse er sikkert meget bevisst fra Matteus’ side. Etter Peters glade bekjennelse passer det å få høre om Peters farlige villfarelse. Sammen lærer de to beretningene oss å tenke rett om både bekjennelse og vranglære. Slik formulerer Matteus overgangsverset mellom de to episodene:
21 Fra den tiden av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp på den tredje dagen.
Dette verset inneholder mye viktig. Merk først uttrykket «fra den tiden av». Det viser til tidspunktet for Peters bekjennelse. Merk også at Jesus «begynte» å klargjøre den forestående lidelsen for disiplene sine. Bakgrunnen er sikkert at disiplene fortrinnsvis hadde herlighetsforestillinger knyttet til Messias-tanken. De var vanskelige å forene med tanken på lidelse, kors og død.