– Kan ende opp med en skjør tro

Fredag publiserte Dagen et intervju med teolog og karismatiker Geir Otto Holmås som har skrevet bok om en sterk strømning innen karismatisk kristenhet. Strømningen, som kalles New Apostolic Reformation, påvirker allerede flere kristne miljø i Norge og Holmås mener det i ytterste konsekvens kan lede til et annet evangelium. Blant de som knyttes til fenomenet er Bill Johnson, pastor i California-menigheten Bethel Redding.

– I denne strømningen handler det aller meste om å oppleve det manifesterte herlighetsnærværet, få profetisk åpenbaring, endre den åndelige atmosfæren, nå nye nivåer av åpenbaring og kraft. Det er en nærværsteologi som mer eller mindre har begynt å gå på autopilot, sa Holmås til Dagen.

Holmås understreket i intervjuet at han selv er en del av den karismatiske kristenheten. Det gjør også pastor Øystein Gjerme i pinsemenigheten Salt. Likevel ser han også at visse deler av karismatikken viser trekkene Holmås peker på.

– Vi er veldig bevisst på å ikke tillate noen forskyvning bort fra førstelojaliteten til korset, oppstandelsen og til Kristus.

Uklar størrelse

Mannen som først snakket om New Apostolic Reformation var den amerikanske kirkevekstforskeren Peter Wagner. Han snakket om en bevegelse som var fristilt fra tradisjonelt menighetsliv, og som i følge ham var i ferd med å bli et «femte hus» i kristenheten. Siden den gang har mange forsøkt å definere hva strømningen er og ikke er, og hvem som er innenfor og ikke.

Bethel-pastor Bill Johnson har selv stilt spørsmålstegn ved begrepet og distanserer seg fra anklagene som jevnlig fremføres mot New Apostolic Reformation. I sin bok unnlater Holmås å trekke inn navn, fordi han ønsker at de teologiske spørsmålene skal få være hovedpoenget, og ikke kirketilhørighet.

Han nevner den karismatiske fornyelsesbevegelsen Oase, der han selv har vært i lederskapet en periode, og påpeker at Oase har hatt flere talere på sine arrangementer som mange vil knytte til New Apostolic Reformation. Oases ledelse har ønsket å lese Holmås’ bok før de gir utfyllende kommentarer.

Mangler historie

I miljøene som beskrives i Holmås bok legges det sterk vekt på det en mener Gud gjør «her og nå», og de apostlene og lederne Gud kaller nå får til tider stor definisjonsmakt. Gjerme mener dette kan være noe av opphavet til usunne teologiske trekk.

– Det er en stor nåtids- og fremtidsorientering i forkynnelse og praksis. Det blir stående i kontrast til den kirkehistoriske identitetsforståelsen hos de eldre kirkene, hvor man går bakover for å finne forankring. I stedet vil disse miljøene legge vekt på i dag og fremover. Spør du meg så kan dette bidra til dette problemet, de to må balanseres, sier Gjerme.

– Blir man for stor i seg selv kan det føre til strev. Jesus sa at de som tror på ham skal gjøre større gjerninger enn det Jesus gjorde. Når noen hevder at den enkelte kristne skal gjøre mer enn Kristus gjorde i stedet for å tolke det som at Kristi kropp skal gjøre mer, så får man problemer.

Geir Otto Holmås mener kristne skal søke Guds nærvær, men at det innen noen karismatiske bevegelser har dannet seg en... Posted by Dagen on Saturday, March 17, 2018

Sanger

Gjerme sier at han har sett noe av det Holmås beskriver, ikke minst i sangtekster og lovsangskultur.

– Lovsang uttrykker teologi. Vi bruker ikke sanger der det synges om at vi «presser oss på Guds nærvær» eller «drar himmelen ned». Vi tror at veien er åpen gjennom Kristus.

Bergenspastoren mener en ekstrem betoning av å «kjenne på Guds nærvær» kan føre til at troen kan virke skjør.

– Om det ikke skjer noe her og nå, så kan en fort tenke at det er noe galt med troen.

– Hører du noen slike signaler i dag?

– Jeg ser og hører om dette i noen miljøer, sier Gjerme som mener at forskyvningen Holmås peker på skjer i flere miljøer.

– Jeg ser at Holmås snakker om forskyvning bort fra en korsteologi. Men den forskyvningen skjer jo på mange andre punkt også. Fra Jesusorientert kristendom til vekt på sosial rettferdighet, eller fra Jesusorientert frelsesforståelse til en forståelse som legger vekt på identitetsforståelse som er uavhengig av Bibelens begrepsapparat. Jeg kjenner ikke Bill Johnsons lære i detalj, men mitt teologiske filter er: Er Kristus kjernen i forkynnelsen og fører Den hellige ånds involvering i gudstjenesten til at Kristus forherliges? Om det ikke er slik, så har vi ikke noe med de menighetene å gjøre, sier Gjerme, og presiserer at også de er opptatt av Guds nærvær.

– Men det kan bli en stadig evaluering, «i kveld var det der» eller «i kveld var det ikke der». Vektleggingen av den subjektive opplevelsen kan bygge inn en skjørhet i oppfatningen av Guds trofasthet og nærvær. Dette må vi være bevisst på, sier han.

DagensDebatt.no: «Om hva en offisielt lærer er aldri så teologisk korrekt, er Jesus i praksis blitt et forbilde og en kanal til den himmelske verden», skriver Geir Otto Holmås.Posted by Dagen on Sunday, March 18, 2018

Holdes sammen

– I australsk pinsekristendom, som Peter Wagner brukte som eksempler, var en mer tilbakeholden med å titulere seg selv som apostel eller profet. I norsk pinsebevgelse er det nok denne varianten som har hatt mest innflytelse, selv om man plukker opp deler av denne tenkningen som for eksempel dette med samfunnspåvirkning, svarer Tangen.

– Jeg har nok inntrykk av at tanken om en ny apostolisk reformasjon har hatt mest innpass i mer frittstående karismatiske miljø, mener Tangen som gjentar at det er vanskelig å si sikkert.

Han mener det er viktig å balansere budskapet om Guds rike på jord, og kors og lidelse.

– Fordi Guds rike er allerede nå, men ennå ikke, formidles ekte karismatisk kraft gjennom tjenende lederskap preget av både svakhet og smerte, presiserer Tangen som mener det er er mulig å tale både om Guds rikes kraft og lidelsens virkelighet.