Kathrine
brøt med
menigheten
brøt med
menigheten
Nå hjelper
hun utstøtte
på Snapchat
hun utstøtte
på Snapchat
Snapchat-
hjelperen
hjelperen
Flere hundre personer fra lukkede trossamfunn leser meldingene til Kathrine Mydland-Aas (45).
Mydland-Aas har nettopp lagt ut en post på meldingstjensten Snapchat og venter på respons.
Så kommer det:
Det var veldig bra fortalt.
Jeg kjenner meg igjen.
Jeg kjenner meg igjen.
Jeg savner rommet for å kunne sette grenser... og erstatte skam...
Hvor kan jeg få informasjon om samtalegrupper?
Fremdeles sterkt preget av skyld og skam 20 år etter at jeg brøt ut.
Det var hardt for meg å komme ut av JW.
Spesielt siden jeg var salvet.
Spesielt siden jeg var salvet.
Det gjør vondt å ikke bli inkludert.
– Følte meg alene
Mydland-Aas svarer på den første meldingen. Så starter mange små og avgjørende samtaler.
45-åringen ser at meldingen blir lest av flere hundre personer.
Flere er medlemmer eller tidligere medlemmer i Jehovas vitner.
Trossamfunnet mistet nylig statsstøtten for sin eksklusjonspraksis og har svart med å stevne staten for retten.
Mydland-Aas husker selv da hun for første gang tok kontakt med Hjelpkilden for snart fire år siden.
Da hadde hun 15 år bak seg som et aktivt medlem i Jehovas vitner.
– Jeg var nervøs og følte meg alene, sier hun.
– Svært sårbar
Mydland-Aas hadde flyktet fra et destruktivt ekteskap og fått tak i en leilighet i kjelleren hos en familie fra Jehovas vitner.
26-åringen hadde lite kunnskap om trossamfunnet og var åpen for alt som kunne gjøre livet bedre.
– De møtte meg med omsorg og jeg fant ro ved å gå på møtene i Rikets sal, forteller Mydland-Aas.
Å holde menigheten ren
Etter hvert begynte hun å gå fra dør til dør med budskapet fra Vaktårnet, og hun så barna sine vokse opp i organisasjonen.
Men så en dag skjedde det noe.
Hun ble bedt om å dele sensitiv informasjon med en av de eldste i menigheten.
– Jeg ble bedt om å dele meldinger en annen hadde skrevet til meg. Han sa jeg måtte gjøre det for Jehovas skyld og for å holde menigheten ren, forteller Mydland-Aas.
Som å si imot Jehova
Ifølge trossamfunnet er de eldste utvalgt av Jehova for å dekke menighetens åndelige behov.
Dette innebærer blant annet å «irettesette og korrigere en person som har gjort seg skyldig i en alvorlig synd, og hjelpe vedkommende til å forstå alvoret i sin synd og nødvendigheten av å angre», ifølge menighetens egne instrukser.
– Jeg hadde stor respekt for de eldste. Å si imot dem var som å si imot Jehova, forteller 45-åringen.
Etter det hun beskriver som «hardt press», delte hun til slutt informasjonen.
Les hva Jehovas vitner svarer nederst i saken Var veldig lydig
Det neste som skjedde var at Mydland-Aas ikke fikk lov å ha kontakt kvinnen, som stod henne nær.
– Jeg var veldig lydig og gjorde som jeg fikk beskjed om. Men så oppdaget jeg at andre fikk ha kontakt med henne. Det føltes så urettferdig.
45-åringen forteller om flere episoder hun beskriver som «sosial kontroll». Hun forsøkte å argumentere imot, men kom ingen vei.
– Jeg ble møtt med at jeg hadde liten tro eller var åndelig svak.
Etter et sommerstevne i 2018 opplevde hun et emosjonelt sammenbrudd. Hun orket ikke å dra tilbake på møter i Rikets sal eller delta i vitnetjenesten.
Redd for å miste paradis
– Jeg så aldri for meg at jeg skulle bli inaktiv. Jeg elsket jo Bibelen og Jehova. Det var bare behandlingen fra eldste som var problemet.
Selv om Mydland-Aas droppet å gå på møter, våget hun ikke å melde seg ut av frykt for å bli ekskludert.
– Jeg var redd for at jeg ikke skulle komme til paradis.
En dag dumpet hun over Hjelpekilden på nett.
Hjelpekilden ble opprettet av tidligere medlemmer av Jehovas vitner og er et tilbud til personer med erfaringer fra lukkede trossamfunn.
Hun sendte en epost og ble invitert med i en gruppe.
Der oppdaget hun en ny verden.
Redd for at noen skulle sladre
– Det var en åpenbaring. Jeg møtte mennesker som hadde opplevd det samme som jeg, sier hun.
Samtidig var hun redd for å bli avslørt.
– Jeg var kjemperedd for at det fantes folk i gruppene som ville sladre til de eldste om meg. Så i starten våget jeg ikke å skrive noe, jeg bare leste det andre skrev.
I samtalegruppen fra Hjelpekilden fikk hun god kontakt med flere personer.
– De heiet på meg, og jeg ble mer modig.
– Folk kjenner seg igjen
I januar 2020 våget Mydland-Aas å melde seg ut av Jehovas vitner.
– Det var ingen som ba meg om å melde meg ut. De bare lyttet til meg. De var der for meg, for den jeg var.
I dag er det hun som hjelper andre.
45-åringen har selv ledet en samtalegruppe, og hun har kontakt med folk som ønsker å dele egne erfaringer i sosiale medier.
– Folk skriver at de kjenner seg igjen. Noen er der for første gang og ønsker å være anonyme. Ofte er det mennesker som går gjennom en prosess av tvil. Derfor er det viktig at vi bruker tid, sier Mydland-Aas.
Den viktigste oppgaven er å gi folk håp.
– Det er mulig å ha et godt liv utenfor trossamfunnet. Jeg fikk det til, og det har gått bra med meg, sier hun.
Ble reddet av kontakt
Hilde Langvann er leder av Hjelpekilden Norge, som ble opprettet av tidligere medlemmer av Jehovas vitner.
Hun forteller at Snapchat blir en stadig viktigere arena å tilby rådgivning fordi dette er et medium unge mennesker bruker.
– De unge som går gjennom bruddprosesser i lukkede trossamfunn vil gjerne chatte med noen, og da er det viktig at vi er tilgjengelige for dem. Vi gir både støtte og henviser til profesjonell hjelp når det trengs, sier Langvann.
Hjelpen mange får er helt avgjørende, forteller hun.
– Nesten ukentlig får vi meldinger fra mennesker som forteller at hjelpen de fikk hos Hjelpekilden var helt avgjørende for livet. Noen forteller at det stod mellom denne hjelpen og det å avslutte livet.
Flere av de som får hjelp, ender opp med å hjelpe andre.
– Vår tanke er at man ikke trenger å være et offer, man kan bli en ressurs. Og de sitter på en unik kompetanse til å kunne hjelpe andre som har opplevd noen lignende. Så er det også noen som ikke ønsker å bidra fordi de vil legge tiden i trossamfunnet bak seg, det forstår vi.
Helt avgjørende
Selv om Mydland-Aas meldte seg ut av Jehovas vitner, kjenner hun personer som ikke våger fordi kostnaden er for stor.
– Jeg har blant annet kontakt med en person som har et veldig lite nettverk utenfor Jehovas vitner. Kontakten kan noen dager være helt avgjørende for henne.
Svar fra Jehovas vitner:
– Kan eldste be om å få tilgang til private utvekslinger mellom medlemmer i den hensikt å holde menigheten ren?
– De eldste hverken trenger eller ønsker å få tilgang til privat kommunikasjon mellom to voksne personer, og de kan heller ikke kreve å få slik informasjon fra noen. Som åndelige hyrder er de eldste villige til å hjelpe et medlem av menigheten i deres åndelige liv, men det er basert på personens eget initiativ og ønske om å motta hjelp.
– Kan eldste anbefale voksne medlemmer og ikke ha kontakt med andre voksne medlemmer?
– I harmoni med det Bibelske rådet som gis i 1. Korinter 15:33, «Dårlig omgang ødelegger gode vaner», kan de eldste minne medlemmer av menigheten om at selv om vi ønsker å gjøre godt mot alle, kan dårlig omgang påvirke en persons åndelige vaner. Av hensyn til den enkeltes frie vilje, er det derimot den enkelte kristnes ansvar å velge hvem han ønsker å omgås ut fra sin egen samvittighet. De eldste vil overlate slike personlige avgjørelser om omgang til den enkelte.
– I hvilken grad er det rom for ordinære medlemmer/vitner/forkynnere å komme med kritikk av eldste og deres avgjørelser?
– Menighetens medlemmer har ubegrenset tilgang til de eldste om de har noen spørsmål. Alle medlemmer blir oppfordret til åpent å dele deres følelser og tanker med de eldste, også om de er negative eller kritiske. Naturligvis kan ikke de eldste dele konfidensiell informasjon, for eksempel informasjon om en tredjepart, når de snakker med dem. Alle mennesker har rett til fritt å gi uttrykk for sin mening, men generelt sett ønsker alle kristne å følge Jesu råd i Matteus kapittel 7, vers 1 – 5.
Kathrine møter personer fra lukkede trossamfunn på Snapchat
Publisert
Sist oppdatert
Dersom du ikke får lest denne spesialen i appen, kan den leses på Dagen.no.
