GJEST: Professor Oskar Skarsaune (midten) er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ulest. Vertskap er Peder Solberg (t.v.) og William Grosås.

Kirkehistoriker mener tidlige kristnes kontakt med jøder er undervurdert

Professor emeritus Oskar Skarsaune ser spor av dialog mellom jødiske og kristne troende i flere hundre år etter Jesus.

Publisert Sist oppdatert

Skarsaune er en av Norges fremste eksperter på tidlig kristendom. Kristendommens jødiske røtter er noe av det han har forsket mye på..

– En viktig del av Det nye testamente, Paulus-brevene, er skrevet før tempelet faller. Da var tempeljødedommen intakt. Paulus var selv en lærd jødisk teolog og hadde sittet ved Gamaliels føtter, sier Skarsaune.

Han er gjest i den nyeste episoden av podkasten «Ulest - kristne klassikere». Den ble tatt opp under NLA Høgskolens bibelkonferanse i Oslo sist helg.

Felles jødisk rot

Samspillet mellom jødisk og kristen gudsdyrkelse var tema allerede for Skarsaunes doktorgradsavhandling for over 40 år siden. Der studerte han Justin Martyr. Han levde på 100--tallet og blir regnet som den første kristne filosof.

Et av skriftene Justin etterlot seg, var en dialog med jøden Tryfon. Skarsaune skrev om hvordan Justin brukte bibelske profetier i Det gamle testamente til å argumentere for at Jesus var Messias. På denne tiden var Det nye testamente ennå ikke samlet til én skriftsamling.

NESTOR: Oskar Skarsaune er en internasjonalt anerkjent ekspert på den tidlige kristne historie og forholdet til jødedommen.

– Det jeg lærte hos Justin Martyr, var at jødisk og kristen tolkning av Det gamle testamente springer ut av en felles jødisk rot. De første kristne var jøder. Paulus var en lærd jøde og kunne sikkert blitt en berømt rabbi, sier Skarsaune som gjennom hele sitt yrkesliv var ansatt ved MF - vitenskapelig høyskole.

Han mener det er nødvendig å sette seg litt inn i jødedommen rundt Jesu og Paulus´ tid for å kunne forstå dynamikken bedre.

Paulus hastet hjemover

Skarsaune tror jødiske skikker fulgte kristendommen lenger enn mange kristne i dag er klar over.

– Jeg tror for eksempel at Paulus fortsatte å være en from, praktiserende jøde i hele sitt liv.

Professoren viser til at apostelen ifølge Apostelgjerningene hadde det travelt med å komme seg til Jerusalem til løvhyttefesten.

– Etter hvert er jeg også kommet til den overbevisning at hvis Paulus hadde fått en sønn, så vill han omskåret ham.

Ikke-jødiske briller

Omskjærelsen er et stridstema i Det nye testamente. Paulus understreker selv at hedninger eller ikke-jøder som kommer til tro på Jesus som Messias, ikke trenger å bli omskåret.

Men Skarsaune mener ikke-jøder har lett for å glemme hvilke briller de bruker når de leser tekstene til Apostelen.

– Når Paulus sier at lovens tid er til ende, betyr det ikke at jødene skal slutte å holde loven, sier kirkehistorikeren.

Han mener poenget er at loven blir avvist som frelsesvei. Både jøder og hedninger blir frelst ved å tro på Jesus. Men ved å få Den hellige ånd, får jødene en helt nødvendig utrustning for å holde loven slik den var ment.

– Å tenke at noe tar slutt og at noe helt annet begynner, er feil. Jesu første disipler var jøder, og de fortsatte med sin jødiske livsstil også som Jesus-troende. Senere forlangte noen av kirkefedrene at de skulle slutte å være jøder når de ble kristne, sier Skarsaune.

Likevel var det også senere noen som ikke gjorde det.

– Jøder som kombinerte tro på Jesus med jødisk livsstil har alltid vært der, som en liten minoritet. I dag blir de etterfulgt av de messianske jødene, fortsetter professoren.

– Uhelbredelig jødisk identitet

Tempelets fall i år 70 ble en krise for jødedommen og førte til et behov for å orientere seg på nytt. Men det var viktig å være i kontinuitet med jødedommen som fantes før dette skjedde.

Ulest - kristne klassikere

Podkast som utforsker én tekst fra hvert århundre av kirkens historie.

Produseres i samarbeid mellom NLA Høgskolen og Dagen.

Teologene Peder Solberg og William Grosås samtaler med journalist Tore Hjalmar Sævik.

Samtlige episoder finnes fritt tilgjengelig på Spotify, iTunes og andre tjenester som formidler podkast.

Flere skrifter i tidlig kristendom viser tett kontakt mellom jøder og kristne.

Førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen, som er en av de faste deltakerne i Ulest, viser til et poeng hos Markion, som levde på 100-tallet.

Markion var opptatt av å «rense› kristendommen for jødisk innflytelse og ble avvist som vranglærer.

– Han hevdet at menigheten i Roma har en uhelbredelig jødisk identitet, påpeker Solberg.

Kristne jødevenner

Så sent som på slutten av 300-tallet klaget biskop Johannes Chrysostomos i Konstantinopel over at over halvparten av menigheten fortsatt bistår eller deltar i feiringen av jødenes løvhyttefest.

Chrysostomos er regnet som en av tidenes største kristne predikanter, men noen av talene hans blir trukket fram som tidlige eksempler på kristen anti-judaisme, altså teologisk begrunnede fordommer mot jøder.

– Jeg har utnyttet prekenene som viktige kilder for det jeg kaller den oldkirkelige filosemittismen: Det var jødevenner også blant hedenske kristne på Chrysostomos´ tid. De har vært der hele tiden, sier Skarsaune.

Skarsaune påpeker at Jesus-troende jøder ennå i dag kan være ivrigere i å praktisere sin jødedom enn jøder som er sekulariserte.

Utfordret rabbinsk lesning

Mange liturgihistorikere har arbeidet med fellestrekk i jødisk og kristen gudstjenestefeiring.

– Begynner man først å se etter dette, ser man det hele veien, sier Skarsaune.

BIBELKONFERANSE: Opptaket med Oskar Skarsaune var en del av programmet på NLA Høgskolens bibelkonferanse i Oslo sist helg.

Solberg mener man kan si at de kristne feirer jødisk gudstjeneste, men «med Jesus-innhold».

Skarsaune forteller at mange forskere etter hvert har funnet spor av at jødiske rabbinere også tok kristnes bibelutlegging seriøst og lot seg påvirke av den.

– Det interessante er at det er jødiske forskere som har kommet fram til dette. Da blir det lettere for kristne forskere å følge opp denne tråden, sier han.

Han synes også det er verdt å merke seg at de første hedningekristne som kom til tro på Jesus, ser ut til å ha vært mennesker som allerede var nysgjerrige på jødenes tro. De hadde hørt Moseloven lest og utlagt på gresk.

– Jeg tror disse gudfryktige hedningene var den optimale misjonsmarken for tidlig kristen misjon.

Jesus-tolkning

Skarsaune mener disse trolig satt med ørene på stilk da de fikk sjansen til å høre Paulus forkynne.

Peder Solberg mener det etter hvert utkrystalliserer seg to forskjellige orienteringspunkter når jøder og kristne leser Det gamle testamente.

– For kristne utvikler deg seg en Jesus-tolkning: Tekster og praksiser skal hjelpe oss til å forstå og tilegne oss betydningen av det som oppsummeres i trosbekjennelsen, sier han.

Tilsvarende mener han kristne høytider og nattverdfeiring er en videreføring av det jødiske, men med Jesus Kristus som sentrum.

Hele episoden kan du høre på iTunes, Spotify og andre tjenester som formidler podkast.

Powered by Labrador CMS