Knelende bønn og syndsbekjennelse: Nytt konsept brer om seg på kristne skoler

De kaller seg «Krigerne». Når de samles på torsdager til undervisning, bønn og bekjennelse, er det kun gutter som har adgang.

Magnus Hugdal (20) ble introdusert for konseptet da han gikk på den kristne videregående skolen i Lyngdal. Han hadde hørt at guttene samlet seg på søndagskveldene og var først skeptisk. Men da han etter en måned ble med på «Krigerne» for første gang, appellerte det sterkt til ham.

Delerunden

Han husker delerunden. Ord som «avhengighet», penger og synet på jenter kom kjapt opp. Det skulle ikke mer til før noen begynte å grine.

– I det øyeblikket vet man at man ikke er alene, og det bygges en forståelse av å være i samme båt, sier Hugdal.

Han er stipendiat ved Bildøy Bibelskole vest for Bergen og er i dag en av hovedlederne på «Krigerne» der.

Også Håkon Vistnes ble introdusert for «Krigerne» ved KVS Lyngdal. For ham var det sterkt å oppleve åpenheten i fellesskapet.

– Jeg savnet å ha noen å snakke med om tro. «Krigerne» ble svaret på det, forteller han.

Et kall

Selve konseptet er utviklet av Andreas Kjøndal, lærer ved KVS Lyngdal. Skolen har i senere tid blitt forbundet med oppslag om bønn, vekst og vekkelse.

Kontrasten er stor til 2016, da flere elever ved den kristne videregående skolen ble utvist fra internatet på grunn av narkotikamisbruk.

Det var på denne tiden at Kjøndal opplevde et kall til å starte opp et tilbud for guttene.

– Kallet var tydelig, men jeg visste ikke hvordan det skulle se ut eller hva det skulle hete. Etter å ha fastet og bedt over det, fikk jeg klart for meg at det skulle hete «Krigerne», og at vi skulle be for hverandre, bekjenne synd og hjelpe hverandre til å bli de menn Gud har kalt oss til, sier han til Dagen.

Kristen og soldat

I Bibelen ser Kjøndal en likhet mellom det å være kristen og det å være soldat.

– Vi står i en kamp. Når vi glemmer å kjempe fordi vi har det behagelig, taper vi fort, sier han til Dagen.

Ifølge læreren kriger de for hverandre, for det gode og også med seg selv.

– Målet er å skape et miljø der vi ber for og med hverandre, og der vi bekjenner synder for hverandre. Sistnevnte skjer en gang i måneden.

Kjøndal legger til at de setter noen krav til de som skal lede samlingene. De må være 3. klassinger og ha gode bibelvaner.

Hvite skjorter

Ved Lyngdal har guttene på seg hvite skjorter eller t-skjorter når de møtes. Den samme kleskoden har de innført på Bildøy.

– Det er kanskje litt guttastemning over dette med hvite skjorter, og vi går ikke av veien for å spandere Redbull på alle innimellom. Kanskje vil noen reagere på det, men det gir usedvanlig god stemning, sier Kjøndal.

Konseptet «Krigerne» har spredd seg til flere skoler: Til Tryggheim, Drottningborg, Øya, Framnes, Gå Ut Senteret i Trondheim og Sagavoll folkehøgskole.

Bønn på kne

Samlingen varer en time og består av undervisning, deling og bønn. Bønnen skjer på kne.

– Hvorfor det?

– Jeg tror det er viktig å lære å be på forskjellige måter. Når man blir vant til bønn på kne, tror jeg at andre typer bønn blir lettere. Dessuten er det bibelsk, legger Kjøndal til.

– Om du kan lære deg bønn på kne, så er det lettere med alle typer bønn, tror han.

Han synes det er flott at gutter som ofte kan virke overfladiske, lengter etter å gå på dypet med hverandre.

– Jeg har ikke tro på disippelgjøring uten en viss form for syndsbekjennelse eller åpenhet i livet, sier han.

– Du blir sårbar

Hugdal og Vistnes har akseptert kravene som stilles til dem: at de leser Bibelen daglig, løftet om taushetsplikt og om å selv bekjenne synd.

– Det er skummelt, og du blir sårbar. Når jeg er åpen med hva jeg sliter med i mitt liv, vil andre ha noe å ta meg på. Slik tenkte jeg i alle fall tidligere. Men skuldrene senker seg når de som er eldre enn oss våger å stå fram og være sårbar. Da ser jeg at vi er flere som står i det samme, sier Vistnes.

– Det er mye kraft i det å bekjenne synd og få det fram i lyset, legger han til.

Bibelsk å bekjenne synd

Da Andreas Evensen startet som rektor ved Bildøy i 2022, hadde han hørt om «Krigerne» fra KVS Lyngdal. Da han fikk nyss om at elever ønsket å ta det inn på Bildøy, måtte han sette seg inn i hva det innebærer.

– Konseptet er spennende. Personlig tror jeg at jeg kunne hatt godt av et lignende opplegg da jeg gikk på bibelskolen. Den gangen tror jeg man var mer opptatt av å «brife» med hvor god man var i Bibelen enn å dele sorger og synder.

– Syndsbekjennelse er en sentral del av «Krigerne». Hva tenker du om det?

– På den ene siden er det et bibelsk anliggende å bekjenne synd, men det er selvsagt veldig sårbart. Jeg tror det er viktig at man ikke går for dypt ned i ting som ikke er naturlig å dele i en slik setting. Det gode er at man kan få hjelp og støtte hos de andre, men det er hele tiden en balanse. Samtidig tenker jeg at risikoen ikke er så stor at vi ikke kan holde på med dette på skolen.

Trygg ramme

Evensen tror at de har en trygg ramme på bibelskolen med bevisste ledere og trygghet i gruppen.

– Det handler ikke bare om å bekjenne, men også om å formidle evangeliet til de som bekjenner, sier han.

Rektoren tror at det å være i et fellesskap der man bekjenner synd kan skape trygghet.

– Noe av utfordringen med synd er at hvis man blir stående alene, så blir man ensom og frykten kan komme inn. Mange kan nok kjenne seg igjen i at de blir holdt nede, og at frimodigheten forsvinner, tror han.

Selv har han vært med flere ganger på «Krigerne». Den ene gangen snakket han om det å være far.

– Jeg synes det er positivt at gutter i 20-årene vil snakke om slike ting. Det ble en god samtale.

– Undervisningen vekker noe i meg

Lyder Braut og Jakob Myhre er begge førsteårselever. Jakob kjente til «Krigerne» fra Framnes videregående skole, der han tidligere var elev. For Lyder var det derimot helt nytt. Men han var ikke i tvil om at han ville bli med.

Han har tidligere vært på mannsweekender og guttegrupper og hadde forventning om å møte noe av den samme undervisningen på «Krigerne».

– Undervisning om det å være mann treffer meg. Det vekker noe i meg og girer meg litt opp, sier han.

– Vi sitter alle i samme båt

Myhre tror at det å snakke åpent sammen om tema som er «tett på livet» betyr mye for den menneskelige utviklingen.

– Vi sitter alle i samme båt, og jeg har den «bagasjen» jeg har. I fellesskapet kan vi legge det fra oss og gå videre i visshet om at synden ble naglet på korset. Det gjelder for alle mennesker.

At Jesus døde på korset for oss, var et budskap han hadde hørt mange ganger.

– Men det er noe helt annet å vite at han gjorde det for meg, legger han til.

Fri til å dele

Braut og Myhre understreker at man er fri til å velge hva man vil dele med de andre.

– Noen vil kanskje ikke dele så mye i gruppen, fordi man ikke kjenner dem så godt. Det kan man heller gjøre sammen med gode venner.

– Innebærer det å bekjenne synd at man også bli veldig opptatt av synd?

– Vi bruker ikke mye tid på det, sier Myhre.

Selv er han overbevist om at det å åpne opp for andre om det som kan oppleves sårbart, er et gode.

– Når jeg velger å være åpen, kjenner jeg også mer på tilgivelsen, fordi jeg vet at Jesus har tilgitt alle mine synder. «Krigerne» handler mer om frihet og tilgivelse enn om synd. Slik opplever i hvert fall jeg det.

Vokser fra år til år

Ved KVS Lyngdal vokser antall «krigere» vokst fra år til år.

–Vi ser folk bli frelst. Vi ser også at folk får gjennombrudd i troslivet og blir disippelgjort, trygge og erfarne, sier opphavsmannen til det hele, Andreas Kjøndal.

Selv er han overbevist om at ingen kan bli frelst med «maska på» og at man heller ikke kan bli disippelgjort «med maska på». Han erfarer at kjærligheten og tryggheten vokser når guttene er åpne om kamper, sorger og gleder.

– Det er noe fantastisk som skjer når du kan fortelle om skammen og likevel blir tatt godt imot av de andre guttene, som alle sliter med sine ting og er åpne tilbake.

Han understreker videre at Gud kaller oss til et liv i åpenhet, frihet og glede, men det forutsetter at man er ærlig.

Ta av seg maska

Søndagssamlingene består av bønn, undervisning om ulike tema og gruppesamtaler der man kan dele noe fra eget liv. Hver samling avsluttes på kne i bønn for hverandre og skolen.

Når han spør tidligere elever om hva som var det viktigste for dem på «Krigerne», er de nokså samstemte i sine svar: å dele svakheter, synd og ekte liv.

– Det handler ikke om å dele alle de grumsete detaljene fra livet, men om å ta av seg maska og si noe om det som er vanskelig, avslutter han.

En krigsplan

Hugdal og Vistnes, som leder «Krigerne» ved Bildøy, forteller at de jobber sammen med guttene om å lage en såkalt «krigsplan» - for å unngå å falle i synd.

– Ofte handler det om å bli mer bevisst ting vi kan gjøre noe med, sier de.

– Hva er synd? Er dere enige om det?

– Synd er det motsatte av hva Gud er: godhet, rettferdighet og kjærlighet. Om vi bommer på det, bommer vi på det som er rett, sier Hugdal.

Frihet i Jesus

– Hva er det viktigste dere har lært ved å være en del av «Krigerne»?

– At det er frihet i Jesus, og at det er frigjørende å leve i lyset, kommer det kjapt fra Vistnes.

– Det kan være vanskelig der og da, men i lengden er det godt, legger han til.

– Dere ber på kne, ofte i munnen på hverandre. Hvorfor tenker dere at det er en god ting å gjøre?

– Det er noe vakkert med å henvende seg til Gud mens man kneler. Jeg ser for meg at det er en slags kampposisjon. Selv sliter jeg litt med knærne, så det er et offer å gjøre det. Men det er verdt det, sier Vistnes.