Konen og 5-åringen er bibelskolerektorens fremste læremestre i troen

Hva svarer du når folk spør deg: Hvorfor er du kristen?

Da svarer jeg at det først og fremst er fordi jeg har vokst opp i en kristen familie. Der lærte jeg om kristendommen, men etter hvert fikk troen et mer selvstendig innhold. Som voksen vil jeg si jeg er kristen fordi det gir mening og oppleves som sant.

Hvordan vil du beskrive Gud?

Som ubeskrivelig. Men samtidig som far, skaper, evig, allmektig og god, for å nevne noe.

Nevn en eller to personer som har vært viktige for troen din?

Det kunne vært mange, men jeg tror jeg vil trekke frem konen min, Oddveig. Hun utvider stadig forståelsen min av hva det vil si å tro. Hun er flink til å gjøre troen personlig og nært på livet.

Har det vært noen hendelser som særlig har formet deg som kristen?

De viktigste hendelsene har vært ganger der jeg har blitt tilgitt. Dette har formet forståelsen min av at nåden tåler alt. Mennesker som formidler nåde, når jeg ikke fortjener det, har gjort mye med troen min og hvordan jeg tenker at troen kan utøves.

Hva er det som kan få deg til å tvile?

Jeg tviler veldig sjelden på om Gud finnes. Jeg har prøvd å huske om jeg har hatt noen spesiell tvil, men det er vanskelig å komme på. For min del er jeg overbevist om at Gud finnes, samtidig kan jeg forstå at andre kan tvile.

Hva betyr det kristne fellesskapet for deg?

Det betyr veldig mye. Å være en del av en menighet er en konkretisering av troen. Det har blitt slik for meg at hvis jeg skal tro, så må jeg være i en menighet. Der opplever jeg mange glimt av Gud gjennom andre mennesker.

Hva må til for at du skal kjenne deg hjemme i et kristent fellesskap?

Da må jeg ha gode venner der. Venner som kjenner meg, og som jeg kjenner. Jeg har også hatt mange gode opplevelser som gjest i et kristent fellesskap, men hvis jeg skal kjenne meg virkelig hjemme, så handler det om nære vennskap.

Hvilke bøker har formet deg?

For ti til femten år siden leste nesten alle kristne tenåringer En helt overkommelig disippel skrevet av Knut Tveitereid. Det var nok en viktig bok på den tiden for å konkretisere disippelskap på en forståelig måte. Men vil jeg også trekke frem bøkene Gi det videre, av Egil Svartdal, og Etterlysning: åndelige foreldre av Torbjørg Oline Nyli. Siden jeg bor i Trøndelag må jeg også nevne Godfoten av Nils Arne Eggen. Den snakker om lederskap, prestasjonskultur og om å gjøre hverandre gode. Både den, og en lignende bok, Ona Fyr av Ingebrigt Steen Jensen, har betydd mye inn i min kristne tjeneste.

Har du et bibelvers du stadig kommer tilbake til?

Galaterbrevet kapittel 2 vers 20: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg».

Hvorfor?

Det er en slags bekjennelse i livet mitt. Verset beskriver frelsen som sentralt, men får med at jeg ikke lenger er alene. Jeg lever ikke lenger selv, men jeg lever med Jesus i hverdagen.

Hvilke spørsmål knyttet til troen din stiller du deg oftest?

Det spørsmålet som oftest går igjen er: Hva skjer nå Gud? Det handler om å lese hverdagen og omgivelsene ut i fra et gudsperspektiv og prøve å koble seg på det.

Får du svar?

Ja, jeg synes jeg får en god del tanker rundt det jeg opplever som gir mening inn i troen og tjenesten.

Hva ville du sagt til en venn som ikke tror at Gud finnes?

Da ville jeg oppmuntrete han til å være nysgjerrig, stille spørsmål og prøve å lese evangeliene.

Kan du dele en erfaring som styrket troen din?

Det er mange erfaringer, men vi har en sønn på fem år og hos han foregår det mye spennende og trosstyrkende. For et par dager siden så satt jeg og leste i barnebibelen sammen med han. Han fortalte at han av og til prøvde å snakke med Gud, men at det var vanskelig å høre hva Gud svarte, samtidig fikk han noen ganger en melding i hodet. Det syntes jeg var en god beskrivelse av hvordan troen kan være, enkelt forklart av et barn. For meg er det trosstyrkende når det ikke trenger å være så komplisert.

Hva gjør du for å vokse i troen?

Først og fremst omgir jeg meg med mange folk som også tror, blant annet gjennom jobben på Gå Ut Senteret. Å få være i det miljøet, og bli preget andres begeistring over Jesus, men samtidig være nysgjerrig og lære Gud å kjenne, er kanskje det viktigste for å vokse i troen. Det er veldig typisk at et skoleår også gjør noe med oss som er stab. Vi sørger ikke bare for vekst hos andre, men vi vokser også selv.

Når ber du?

Jeg ber på vei til jobb, sammen med kollegaer og sammen med barna når de legger seg. Men også når jeg er alene på fisketur eller sykkeltur.

Hva ber du om?

Alt mulig. Det er vanskelig å konkretisere, men det handler om hva jeg opplever i hverdagen, for folkene jeg har rundt meg og for det som skal skje i fremtiden.