Kristne jenter bortføres - og blir sjelden gjenforent med sine familier
I en artikkel i Åpne Dørers «Stories of Persecution» skriver Sarah Cunningham 2. oktober 2017 om kristne jenter som blir bortført av muslimer i Egypt – og aldri blir gjenforent med sin familie.
«En muslimsk gutt kan fortelle en kristen jente at han er forelsket i henne og ønsker å konvertere til kristen tro på grunn av sin kjærlighet til henne», skriver Sarah Cunningham. Slik innleder de et romantisk forhold. Så en dag foreslår han at de skal «stikke av» sammen. Men det den kristne jenten ikke forstår, er at hun faktisk blir bortført. Kidnapperen har ikke hatt til hensikt å gifte seg med henne. I stedet blir hun gitt til en annen muslimsk mann.
En egyptisk mann, Gahiji, var tidligere med i et nettverk som drev slik virksomhet. Nå forteller han hvordan nettverket planmessig bortførte kristne koptiske jenter for å tvangskonvertere dem til islam. «Jeg husker en koptisk jente fra en godt kjent familie i Minya», sier han. «Hun ble bortført av fem muslimske menn. De holdt henne fanget i et hjem der de kledde henne naken og filmet henne. Også en av mennene tok av seg klærne. Så truet de henne med at hvis hun ikke giftet seg med denne mannen, ville de publisere videoen.»
Det er mange som kjenner seg igjen i Gahijis beskrivelse. En familie opplevde nylig at deres 16 år gamle datter, Maat, ble bortført gjennom en slik «romanse-taktikk». Presten i kirken familien tilhører, sier: «Onsdag kveld 28. juli 2017 forsvant Maat. Moren hennes lette etter henne, men kunne ikke finne henne noe sted. Noen fortalte at hun var blitt kidnappet av en ung mann som het Tor. Han hadde brakt henne til en gård der han arbeidet.» Familien og presten fikk kontakt med en etterforsker. Han bekreftet ryktet og fortalte at Maat hadde blitt forført av en ung mann som var rekruttert av en salafist-organisasjon (en radikal islamsk retning). Hun hadde latt seg lokke inn i et romantisk forhold og hadde dratt av gårde med kjæresten.
Maat var under 18 år. Selv om hun av fri vilje hadde blitt med Tor, sier egyptisk lov at bortføring av en mindreårig er en kriminell handling. Men Maats kristne foreldre opplever at det er svært vanskelig å få politiet til å ta deres sak alvorlig. «Jeg har skrevet en rapport på politistasjonen der jeg har oppgitt navnet på kidnapperen og fortalt hvor Maat holdes», sier hennes far. «Men politiet bryr seg ikke om å arrestere kidnapperen. De har ikke en gang tatt kontakt med Tor sin bror som bor i den samme landsbyen og som jevnlig har kontakt med Tor.»
Maats historie er dessverre ikke enestående. I Kairo ble 15 år gamle Nabirye bare en uke før Maats bortførelse med makt tvunget inn i en bil av to menn. En av dem, en 38 år gammel mann, har erkjent at han fylte ut noen papirer og giftet seg med henne.
Gahiji som kjenner disse kidnappergruppene fra innsiden, er ikke overrasket. «Kidnapperne mottar store pengesummer. Noen ganger hjelper politimenn dem og får som belønning en del av pengene. Jo høyere posisjon den kristne jenta har, jo høyere er betalingen for kidnappingen. For eksempel betales det mer dersom jentas far er en koptisk prest eller hun kommer fra en familie som har en form for lederposisjon.»
En muslimsk jente ble bortført i Balansora på samme tid som Nabirye. Da grep politiet straks inn, og innen 24 timer var jenta befridd og gjenforent med sin familie. Når det derimot gjelder kristne jenter, gjør politiet ingenting. De er tvert imot med på trakasseringen av de kristne familiene. «Politiet rapporterer det ikke som kidnapping, men beskriver det som at jenta er savnet», sier Gahiji. «De dekker over disse kriminelle handlingene fordi de er utført av deres muslimske brødre. Politiet hjelper kidnapperne på ulike måter, og når de gjør det, mottar de en del av belønningen islamistorganisasjonene betaler kidnapperne.
I noen tilfeller skaffer politiet kidnapperne narkotika. Denne blir brukt til å dope ned de bortførte jentene slik at de ikke har kraft til å yte motstand. Jeg kjenner til tilfeller der politiet hjalp til med å slå jentene for å tvinge dem til å resitere den islamske trosbekjennelsen.»
Mange av disse jentene blir overgitt i ekstremisters hender. «Den salafistgruppen jeg kjente leide leiligheter forskjellige steder i Egypt for å skjule de bortførte koptiske jentene», fortsetter Gahiji. «De truet dem til å konvertere til islam. Og så snart de har nådd den alderen da de selv kan bestemme over sine liv, kommer en muslimsk offentlig tjenesteperson og forandrer deres religion til islam.»
Hvis alt går etter planen til de islamistiske kidnapperne, blir jentene tvunget inn i ekteskap med ekstreme muslimer. Men som regel gifter ikke mennene seg med dem på grunn av kjærlighet. Deres eneste mål er å konvertere så mange kristne jenter som mulig til islam. Jentene vil bli slått og fornedret. Prøver de å rømme eller vende tilbake til kristen tro, vil de bli drept.
Det er et sjokk for mange av disse jentene som blir tvangskonvertert og tvangsgiftet, å oppleve at de er mennenes andre kone. De blir behandlet som dyr. Noen sendes til Saudi-Arabia eller Golfstatene for å arbeide som tjenere eller sex-slaver. De opplever ofte å bli alvorlig fysisk mishandlet.
En anonym etterforsker bekrefter Gahijis opplysninger. «Dette skjer omtrent hver eneste dag i Egypt», sier han. «Men i 80 prosent av tilfellene velger familiene å ikke snakke om det offentlig. Det følger så stor skam med disse sakene, og det kan også medføre at de andre døtrene deres ikke finner en god partner å gifte seg med.»
Kidnapperne til Maat har nylig publisert en video der Maat forteller at hun har konvertert til islam av fri vilje. I en videosnutt holder hun opp Koranen. I en annen bærer hun slør, og hun gjentar noe som blir sagt til henne gjennom en øretelefon. Men hennes mor, Hafsah, hevder at det er åpenbart at datteren er tvunget til å si det hun sier på videoen. «Jeg kan se at hun er under press. Min datter er mindreårig og vet ikke noe om det hun snakker om. Hvorfor gjør ikke myndighetene noe for å hjelpe henne?» spør moren i fortvilelse.
Familiens prest bekrefter at politiet henla Maats sak i august. «Vi har gjort alt vi kunne for å få jenta tilbake. Vi har til og med sendt en klage til president Sisi, innenriksministeren og mange andre høytstående personer. Familien hennes har det forferdelig vondt, men vi vet ikke hva mer vi kan gjøre. Vi vet rett og slett ikke!»
Når noen av disse jentene kommer tilbake til familiene og landsbyene sine, er gjenopprettelse en lang og vanskelig prosess. En koptisk prest som holder til i Øvre Egypt, har brukt de siste ti årene på å hjelpe bortførte jenter tilbake til familiene. Hans egen datter på 14 år ble nesten kidnappet i 2011, midt under den første revolusjonen. Noen menn brøt seg inn i huset deres. «Fordi jeg taler disse jentenes sak, blir jeg truet på livet», forteller han. «De sier at hvis jeg ikke stopper, vil de også ta min datter. Men jeg frykter ikke noen. Jeg stoler på Gud. Truslene deres kan ikke stoppe meg.»
Da hans egen datter ble forsøkt bortført, måtte han gripe til våpen for å hindre kidnapperne i å utføre sin onde gjerning. I hans eget område blir omtrent 15 jenter bortført årlig. Men i løpet av alle de årene han har engasjert seg i disse sakene, har han bare klart å få åtte jenter tilbake. «Det kjennes som jeg mister en datter selv hver gang noen jenter blir bortført og ikke får komme tilbake», sier han.
Så beskriver han hvor vanskelig det er å forhandle med politiet. «Dersom vi tar sakene til dem, opplever vi at de i de fleste tilfellene ikke gjør noe som helst. Jeg prøver å få jentene tilbake før de fyller 18 år, den dagen de etter loven selv kan forandre sin religion uten at foreldrene samtykker. Kidnapperne holder jentene skjult inntil jentene fyller 18. Jeg går til politiet gang på gang for å anmelde saker. Noen ganger oppsøker jeg kidnappernes familier for å forhandle om at de må sette jentene fri. På denne måten har jeg fått fri åtte jenter, noen ganger ved politiets hjelp, andre ganger ved å betale penger.»
Gahiji bekrefter at kidnappernes mål er å styrke islam og svekke den kristne befolkningen. Nettverkene har titusener av medlemmer og er finansiert av rike muslimer, for det meste fra Saudi-Arabia. Noen ganger plyndrer eller stjeler de fra kristne firmaer for å finansiere planene sine.
Kidnapperne angriper de mest sårbare, forteller presten: «De velger ut kristne familier som allerede har problemer. For eksempel der en far arbeider et annet sted. De er enkle mål.» Han håper at de unge kristne jentene skal oppleve seg elsket både i hjemme sine og i kirken. Det gjør dem mindre sårbare.
Åpne Dører oppfordrer alle til å be for jentene, familiene deres og prestene som prøver å hjelpe. Nettverkene som bortfører unge kristne jenter, ødelegger de kristne samfunnene. Prestene risikerer ofte sitt eget og familiemedlemmenes liv når de prøver å hjelpe de bortførte jentenes familier. Be om at Gud må gi dem styrke til å fortsette, selv om de ofte blir skuffet og nedbrutt. Og be om at myndighetene og politiet må begynne å ta bortføringene på alvor og sørge for beskyttelse av jentene.