Kvinnene var viktige for kirkens fødsel

Kvinner tar en forholdsvis sentral plass i evangeliene og den tidlige kirken, som disipler, vitner og som økonomisk støtteapparat. Flere ganger går Jesus i nær dialog med kvinner, og bibelforskere har ment at han med dette bryter med samtidens kjønnsrollemønster.

I søndagens prekentekst lar Jesus nettopp kvinners følelser rundt graviditet, fødsel og barselsglede få illustrere hva som lå foran for den spede kirken. Men hva skjedde med kirkens kvinner etter Jesus og apostlenes tid, etter hvert som den forfulgte kirken bredte seg ut i antikkens verden?

Forfatter og tidligere frikirkepastor Dagfinn Stærk har skrevet boken «Kvinnelige forbilder - Portretter fra den unge kirken». Han mener temaet er underdekket, men viktig.

– Så langt jeg vet, har ingen tidligere skrevet en samlet framstilling på norsk, dansk eller svensk om kristne kvinner fra den tiden, sier Stærk.

Minne i teateret

– Finnes det eksempler på kvinner fra den tidlige kirkehistorien som har skrevet selv, eller blir man kjent med dem via mannlige forfattere?

– Det er stort sett det siste, men det finnes et par eksempler på kilder med kvinnelig forfatter, forteller Stærk.

Det ene er Egeria, muligens en spansk kvinne, som forteller om sin reise til Det hellige land rundt år 400. Det andre er Perpetua som forteller om livet sitt som endte med martyriet i Kartago i år 203.

– Hun overlot notatene sine til en annen som fullførte skriftet, sier han.

Ga fra seg rikdom

For noen år siden fikk Stærk muligheten til å stå i det gamle amfiteateret i Kartago, som ligger i dagens Tunisia, og gjenfortelle historien om Perpetua.

– Det gjorde sterk inntrykk å tenke på motet som hun og slavinnen Felicitas hadde. Samtidig får man innblikk i at de var redde. Men de var villige til å ofre alt, også sitt nyfødte barn, heller enn å frasi seg troen, sier han.

En annen kvinne som har gjort spesielt inntrykk på ham, er Melania den yngre.

– Hun tilhørte den styrtrike eliten i Roma. Hun disponerte etter hvert ufattelige verdier, men ga bort alt for å kunne leve spartansk og enkelt. Hun ville tjene Gud og de fattige, oppsummerer han.

Roser mor

I boken har han ikke gitt seg inn på noen analyse av kvinnenes posisjon i den tidlige kristne kirken. Hensikten er å vise at de hadde stor betydning.

Som eksempel viser han til Augustin, som av mange blir regnet som den mest innflytelsesrike kristne tenkeren i den vestlige kirken.

– Han forteller om diskusjonene han hadde før sin dåp og omtaler sin mor Monica som den største filosofen av dem alle, påpeker Stærk.

Modererende effekt

Selv om det var menn som var prester og biskoper, finner han mange spor av at kvinner hadde stor innflytelse som rådgivere, at de deltok i teologiske diskusjoner og at de utmerket seg i ansvarsfulle oppgaver.

Et eksempel er Hieronymus, som var en annen betydningsfull teolog og sto bak den latinske oversettelsen av Bibelen som ble svært viktig i middelalderen, Vulgata.

– Han var en person med en del krevende sider, men det var kvinner rundt ham som bidro til å dempe disse sidene, forteller Stærk.

Ekstreme eksempler

Forfatteren anbefaler ikke å kopiere alt som ble sagt og gjort i de første kristne århundrene.

– De levde i en annen tid. Noen ganger kan vi synes de gikk for langt, sier han.

Iveren etter å leve et asketisk liv med streng faste kunne bli overdrevet. For eksempel skal den 20 år gamle Blesilla ha mistet livet av for streng faste.

– Det går an å bli for ekstrem. Men fra denne tiden er det en del gode, sunne røster. De kan fortelle oss hva det betyr å gi alt for Jesus og samtidig beholde en viss balanse i livet man lever, sier han.

Frimodighetens pris

Både viljen til materiell forsakelse og til å bekjenne troen tydelig også når det koster, er noe han mener er høyst aktuelt.

– Vi i vårt land risikerer ikke å bli martyrer, men kan bli hengt ut i avisen og anklaget for å være gammeldags, full av fobier og så videre.

Han viser til undersøkelser som tyder på at arbeidssøkere kan merke at det er vanskelig eller belastende å komme fra et konservativt kristent miljø.

– Å stå frimodig og offentlig fram med en klar kristen tro og etikk er noe vi kan lære av disse kvinnene, sier han.

Sannhet og legender

Snart skal barnehagebarn iføre seg hvite kapper, få lys i hendene og synge med spede stemmer om Sankta Lucia. Hun levde bare i drøyt 20 år, fra 283 til 304, før hun led døden for sin kristne tro.

Lucia-dagen 13. desember er en av de få katolske helgendagene som også har fått feste også i en rekke protestantiske land. Fortellingen er et av flere eksempler på at det ikke alltid er lett å si hva som er historisk korrekt og hva som er senere from diktning.

– Noen av martyriefortellinger er delvis basert på rettsdokumenter. Andre ting er tydelige øynenvitneskildringer. Men det fantes også mange legender, vedgår Stærk.

I boken har han samlet refleksjoner om dette i et kapittel med overskriften «Ikke helt sant, men oppbyggelig».

– Det finnes flere versjoner av hva som skjedde med Lucia, men utgangspunktet er helt reelt, understreker han.

Fram fra skyggene

På samme måte mener han det er med en rekke andre.

– Kristne kvinner førte an i evangeliseringen av det romerske riket, sier Stærk.

Han har funnet flere eksempler på at kvinner først ble omvendt til kristen tro, så fikk omvendt mannen sin og oppdro kristne barn.

– Jeg henter kvinnene fram fra skyggene, sier han.