Livet og forbannelsen

En kristens håp ligger her. Døden skal opphøre, sykdom, katastrofer, lidelse og det slitet som ethvert menneske opplever i denne forbannede verden skal opphøre. Er det en anstrengt bibellesning som ligger til grunn for håpet om en evighet uten forbannelse og død? Ut fra den siste tids skriverier så kan det virke slik.

Enhver kristen som ønsker å ta Bibelen på Ordet når det gjelder en begynnelse som var fri for død og forbannelse, kan etter den siste tids kronikker begynne å lure. Det er tilsynelatende en anstrengt bibellesning som ligger til grunn for et syn som utelukker lidelse og død før syndefallet.

Forbannelsen, der det uforgjengelige skaperverket ble lagt under forgjengelighet, har tilsynelatende slik noen beskriver det nærmest ikke hatt noen konsekvenser for skaperverket. Hvorfor gjøres det da et poeng ut av at det ikke skal være mer forbannelse i den herlighet som kommer?

Denne anstrengte lesningen kommer visstnok delvis av at man både er postmoderne og relativistisk. Det synes merkelig å skulle være postmoderne når man fastholder det som har vært den absolutt dominerende lesning om begynnelsen gjennom kirkehistorien. Er det slik at den som leser seks dager og tror seks dager er relativist, mens den som leser seks dager og putter inn milliarder av år altså ikke er relativist?

Gruppen som leser slik kirken tradisjonelt har gjort er også i hvert fall indirekte gitt større tilbøyelighet til å være konspiratoriske. Hvordan dette skulle henge sammen er ikke godt forklart, men det viser kanskje litt om hvor stort spriket blir i verdensbilde og i gudsbilde mellom mennesker som tenker forskjellig rundt skapelsen. Det gir kanskje dermed en god pekepinn på hvor viktig eller lite viktig et slikt spørsmål til slutt faktisk er.

Undertegnede ble intervjuet av Vårt Land (VL) 17.7. Tidligere har jeg takket nei til flere intervjuer der på grunn av at vinklingen avisen legger opp til er lite tjenlig for noen parter. Denne gangen ble det presentert på en slik måte at jeg takket ja. Det skulle jeg ikke ha gjort. Det er ting fra dette intervjuet som trenger avklaring.

Hvorfor er jeg engasjert i kristent arbeid og da spesielt innen trosforsvar, misjon og forkynnelse? Det handler for min del til syvende og sist om menneskers frelse og for å gi Gud ære. Det samme håper jeg gjelder for alle andre som er engasjert i kristent arbeid. VL vinkler dette mest mulig konfliktskapende ved å sette det inn i en sammenheng der frelsen blir knyttet opp mot spørsmålet om jordens alder isolert sett.

Jeg kunne skrevet mye om dette, men vil henvise til artikkelen «Skapertro og Frelse» på www.skaper.no som gir utfyllende svar omkring dette. Jeg er blitt utfordret på det intervjuet gjengir slik: Lianes mener at et annet bibelsyn kan få (sic) dramatiske konsekvenser på dommens dag.

Først er det viktig å presisere at heller ikke intervjuet i VL gjengir dette som et sitat. Det er fordi jeg aldri har sagt dette slik det står. Dette er journalistens oppsummering av et intervju som varte i 1 time og 20 minutter, og det er presentert slik at det skal virke som om jeg også her kobler dette mot jordens alder. Igjen henviser jeg til nevnte artikkel på www.skaper.no

Grunnen til at jeg ikke har kommentert dette offentlig tidligere er fordi jeg har ønsket å ta en del samtaler med meningsmotstandere privat for å unngå unødvendig offentlig konflikt.

Kristne som ønsker å opprettholde kirkens tradisjonelle syn på begynnelsen og tro de bibelske tekstene slik de ved en naturlig lesning vil bli tolket har i den siste tid altså blitt angrepet. En av de alvorligste anklager handler om at det i et slikt syn ligger en kime til sekterisme.

Det er mulig at de som tenker slik vil koble anklagen opp imot de som eventuelt vil sette likhetstegn mellom troen på jordens alder og frelsen. Det er ikke et syn hverken Skaper eller undertegnede har. Dersom en avklaring av dette endrer på anklagens karakter hadde det vært naturlig å få det bekreftet offentlig.

Dersom det blir fastholdt at troen på en jord uten død og lidelse før syndefallet og en forbannelse som hadde faktiske konsekvenser for skaperverket isolert sett er en spire til sekterisme, så er det i så fall svært oppsiktsvekkende og noe jeg vil avvise på det sterkeste. Det er samtidig virkelighetsfjernt å mene dette når slike som Albert Mohler som leder presteutdannelsen ved den viktigste institusjonen til verdens største evangelikale kirkesamfunn står for nøyaktig samme syn som meg.

Det denne debatten viser er om ikke annet at her er det en underliggende dyp uenighet. En uenighet som jeg opplever skaper en bevegelse i det teologiske landskapet. Ser man historisk på debatten om skapelse, alder og evolusjon så er det mye som har endret seg gjennom de siste 3–4 generasjoner i norske tradisjonelt konservative sammenhenger.

Man er på vei bort fra kirkens tradisjonelle syn og mot et syn som fullt ut omfavner et moderne syn på menneskets opphav, forklaring rundt lidelse, og død i verden. Denne bevegelsen mener jeg ikke har kommet uten konsekvenser også for sentrale kristne læresetninger og bibelsyn.

Mange vil nok være uenig med meg om hvorfor man nå for eksempel har en debatt til og med i lavkirkelige miljøer rundt ekteskapet og altså om hva som eventuelt er konsekvens av forskjellige syn på skapelse.

Jeg vil følge prinsippet om å ikke sette enkeltpersoner inn i en gruppe basert hva de mener om enkeltsaker, men vil ta individet for det de faktisk står for helhetlig. Likevel ser jeg en tydelig sammenheng der det å åpne for lange tidsperioder på sikt lett skaper konsekvenser som ryster sentrale kristne læresetninger fordi det skapes tvil om den gode begynnelsen.

Det skapes også en logisk tvil rundt den gode slutten, for et livets tre som igjen gir liv og helse og en forbannelse som tas bort. Ordene om dette siste er ikke mer troverdige enn ordene om det første. Løftene om det evige liv med livets tre er gitt oss i den samme bok som sier at det var et livets tre i begynnelsen og som forteller at død, lidelse og forbannelse ikke alltid har vært en del av denne verden, men kom senere ved menneskers og Guds handling i historien.