Livets Ord-pastor Janne Blom ville bare gi opp etter ulykken: – Jeg hatet meg selv

Denne saken ble først publisert i november 2023.

Noen mil nord for Uppsala, omringet av store trær, ligger huset til Janne Blom, hovedpastor i Nordens største frikirke, Livets Ord.

Vinteren 2022 forlot han hjemmet sitt på motorsykkel.

Han skulle trene sammen med noen kolleger i kirken.

Men Janne Blom kom aldri fram.

For i en rundkjøring, klarte han ikke å bremse i tide.

Pastoren havnet under bussen.

Hele den venstre siden av kroppen ble knust.

Så ble alt svart.

Millimeter fra døden

I tre uker lå Blom i koma, mens menigheten og kristne fra hele verden, ba for ham.

Ifølge hans kone, hadde ikke legene gitt familien mye håp.

Men så våknet pastoren.

Og sakte, men sikkert, skjønte han at han skulle fortsette å leve.

Titan i ansiktet

Det har gått et år og Dagen besøker Blom i hans hjem, som nå er tilpasset en rullestolbruker.

Utenfor er det bygget en rampe, innenfor er stuen omgjort til soverom.

I taket henger det et hydraulisk løftesystem som skal hjelpe pastoren opp av sengen og ned i den elektriske rullestolen på morgenen.

Hver dag kommer det pleiere, som hjelper ham på toalettet.

– Her er det titan, sier Blom og peker på kinnbeinet.

Både armen og beina på den venstre siden av ansiktet er bygget sammen med titan etter at det ble knust i ulykken.

Han er blind på det venstre øyet og lam fra livet og ned etter at ryggraden brakk på tre steder.

– Jeg er ikke noen galning i trafikken, men jeg rakk bare ikke å bremse, sier Blom.

Hvisket «nattverd»

Han husker ingenting av det som skjedde. Alt har blitt ham fortalt. Også det som skjedde da han våknet av koma.

Ifølge sykepleierne skal pastoren ha hvisket ordene «nattverd».

– Sykepleierne ringte min kone og fortalte at jeg hadde våknet, og at jeg sa noe de ikke skjønte.

Bloms kone Sanna forsto det og kontaktet en prest.

– Han strøk nattverdvin på leppene mine og ga meg en liten smule med brød, ettersom jeg ikke kunne spise.

– Brutal smerte

Så kom de intense smertene.

– Jeg ble bevisst min egen situasjon, at jeg var lam. Og jeg hadde brutalt mye smerte, spesielt på min venstre side, forteller Blom.

Han lå i sengen og så på beina sine, ønsket å kunne løfte dem, men kunne ikke.

Pastoren var totalt avhengig av andre for å kunne gjøre de mest nødvendige tingene, å spise, å gå på toalettet, å bevege seg.

Så kom mørket.

– Jeg tenkte, jeg kan ikke være pastor, jeg kan ikke lede en forsamling eller gjøre noe i Guds rike.

Blom forsøkte å komme på om han kjente til en pastor som var lam.

– Jeg kunne ikke komme på én, ikke en eneste, sier han.

De måtte bare finne en annen.

– Jeg tenkte at Gud måtte hate meg, og jeg ville bare gjøre slutt på livet, sier Blom.

– En åpenbaring

Men så en natt, våknet pastoren, og han følte at noen eller noe fylte rommet hvor han lå.

– Det var et sterkt nærvær av Gud. Og jeg hørte en stemme i mitt indre; jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg. Jeg ble totalt grepet av Guds kjærlighet. Jeg bare lå der og Guds kjærlighet løftet meg, forteller Blom.

Han beskriver det som en åpenbaring.

– En dyp erfaring av at Gud elsker meg, ikke bare når jeg preker eller evangeliserer eller reiser rundt og gjør alle de tingene. Nei, Guds kjærlighet er dypere og større enn å bare belønne alt det gode vi gjør. Han elsker meg, sier han og legger til:

– Guds kjærlighet reddet meg.

– Vi trenger deg

Det var ikke bare opplevelsen denne natten som fikk Blom til å erfare Guds kjærlighet.

For nå begynte meldingene å tikke inn på mobilen.

Det kom også folk til sykehuset og leverte små lapper med meldinger, fordi de ikke slapp inn på rommet til pastoren.

– De skrev meldinger til meg som, «du er vår pastor», «vi elsker deg», «vi trenger deg».

– Jeg ble bombardert med bibelvers og oppmuntringer, sier Blom.

Pastoren husket tilbake på alle de samtalene han hadde hatt med mennesker.

Helt siden han for første gang som 15-åring, etter selv å ha blitt en kristen, fikk ansvar for å lede en bibelgruppe for yngre tenåringer.

Han husket tilbake på alle årene med sosialt arbeid blant utslåtte.

Og nå var det som om alt dette kom tilbake til ham selv.

– Aldri har jeg fått så mange meldinger fra mennesker, sier Blom.

– Da forsto jeg det. Gud hater meg ikke. Det finnes fortsatt et kall for meg, en vei tilbake. Jeg tok alle disse menneskenes stemmer, som Guds stemme til meg, sier Blom og legger til:

– Det reddet mitt liv og fødte meg på ny, på en måte.

Han fikk flere overraskelser på sykehuset.

For mens han lå i sengen, ble han bestefar, to ganger.

– Jeg opplevde det som en fantastisk gave fra Gud. Midt i den dype krisen, kom det fineste i livet, barn av mine barn.

Blom forteller at relasjonen til familien har blitt sterkere.

– Vi har snakket sammen og grått sammen. Vi har hatt så mange fine stunder sammen. De holdt på å miste sin pappa, jeg holdt på å miste dem, men Gud ga meg livet tilbake og vi fikk møtes igjen.

Også relasjonen til sin livslange kjærlighet, har blitt sterkere, ifølge Blom.

– Jeg har fått en finere og dypere relasjon til min kone. Vi har fått snakket ut om ting, ta opp ting som vi tidligere bare hadde oversett. Vi har snakket om livet og døden, om vanskeligheter og gleder. Da livet stanset, førte det oss nærmere hverandre.

Kalte ham «pastor Jan»

På sykehuset fikk pastoren også erfare at Gud kunne bruke ham, selv i en situasjon av lammelse og store personlige behov.

Livets Ord er kanskje Sveriges mest omtalte menighet. Snart begynte ryktene å gå på sykehuset, at det var menighetens pastor som var innlagt.

– Flere på sykehuset kom inn på rommet mitt, og jeg fikk vitne for dem. Jeg husker spesielt en natt, det kom en sykepleier inn og gråt. Hun fortalte at mannen hadde forlatt henne.

– Etter hvert begynte pleierne å kalle meg for «pastor Jan».

Men selv om Blom har erfart en sterkere relasjon til Gud og sin familie gjennom krisen, vil han ikke på noen måte romantisere det å være lam.

– Jeg ønsker jo å gå. Jeg tror på helbredelse. Men om det ikke skulle skje, så finnes det en vei for meg også, sier han.

Blom forteller om en person i menigheten som kom til ham.

– Han sa: Husk at kallet er dypere enn din fysiske kapasitet. Kallet ligger i hjertet. Det fikk meg til å forstå at selv om jeg skulle sitte i en rullestol resten av livet, så kan jeg være en fullverdig pastor og en Guds tjener. For det er ikke avhengig av om jeg kan springe rundt på føttene mine på scenen, det handler om hjertet mitt, forteller Blom.

Pastoren er fortsatt sykmeldt, men har så smått begynte å vende tilbake til arbeidsoppgaver i menigheten.

– Alltid noen som trenger deg

Den kommende tiden er det en hel del som må gjøres for å tilrettelegge menighetsbygget til en pastor i rullestol.

Det skal bygges en rampe eller en heis opp til scenen, så er det noen dører som må bli bredere.

– Blir Livets Ord en bedre menighet for mennesker med funksjonshemning nå?

– Jeg tror det.

Ulykken har fått pastoren til å forstå bedre hvordan det er å ha en funksjonshemning.

– Jeg forstår at mange har erfart den samme psykiske belastningen som jeg. Man trykker seg selv ned, man ser på alle som springer og tenker at det var slik man burde være. Så sitter man kanskje der og bare venter på en helbredelse. Men selv om du ikke har en perfekt kropp, så er det alltid noen der ute som trenger deg.