Lysbærerne: Vurderte å forlate menigheten, så fikk han et kall

Fredag fortalte Dagen historien om Lysbærerne.

Mennesker fra New Age-miljøet i Trondheim fant Jesus, men snart skulle fenomener som åndelige hustruer og voldsomme profetier føre til splittelser og troskriser.

Her kan du lytte til episode 2 i serien om Lysbærerne:

Historien om Lysbærerne skulle endre forholdet mellom alternative religiøse miljøer og etablerte kristne kirker og organisasjoner.

Utenfor rammene

I oktober 1998 måtte Kjell Aasmundrud, pastor i Oslo Vineyard, forlate menigheten fordi ledere mente at han hadde latt seg villede.

Aasmundrud hadde blant annet tilbrakt en natt på et hotell i USA sammen med sin såkalte åndelige hustru.

I sin avskjedstale erkjente pastoren at han hadde gått utenfor de rammene som var satt for ledere i menigheten.

Han advarte samtidig menigheten mot å lukke døren for de søkende.

Fra 400 til 150

I løpet av de neste to årene gikk menigheten fra å være rundt 400 til rundt 150 aktive, ifølge Ole Petter Erlandsen.

Han og kona var blant dem som vurderte å finne en annen menighet, men så opplevde han at Gud talte om at han skulle bli.

– Det var en visshet som slo ned i meg. Den handlet om at Gud hadde plantet Oslo Vineyard, og at den ville overleve.

Som ung hadde Erlandsen vært med i et karismatisk fellesskap. Etter seks år brøt han ut og mener selv han var «skadet av dårlig lederskap».

Det skulle gå flere år før han kjente seg klar for å gå inn i en ny menighet.

Men en telefon fra daværende pastor Kjell Aasmundrud gjorde at han og familien var villige til å prøve ut Oslo Vineyard.

– Vi fant en frihet vi aldri hadde møtt før

– Der fant vi en kombinasjon som jeg nesten trodde var umulig; en sterk tro på hva Gud kunne gjøre, uten at det opplevdes som press. Jeg var vant til at de to tingene hørte sammen. I Vineyard fant vi en frihet vi aldri hadde møtt før.

Han beskriver Oslo Vineyard som en voksende menighet der han fikk grundig og god bibelundervisning.

– I tillegg var det en sterk tilstedeværelse av Den hellige ånd. Det skjedde mye med mange mennesker i den tiden, minnes han.

Da han fikk tilbud om å bli daglig leder i menigheten, takket han ja, selv om det innebar å forlate en godt betalt jobb.

En tøff dag

Like etter at Aasmundrud tok farvel med menigheten 25. oktober, ble det invitert til menighetsmøte. Erlandsen anslår at det møtte fram rundt 250 mennesker den dagen.

Alle ble gitt mulighet til å holde et to minutters innlegg.

Erlandsen beskriver det som en tøff dag, og forsamlingen var nærmest i sjokk.

Noen benyttet anledningen til å si at de hadde hatt noen gode år i menigheten, men at de ikke ønsket å være med lenger.

– Var det folk som mistet troen i den prosessen?

– Det tror jeg det var. I alle fall var det en del som mistet gløden og som siden har vært passive.

For å sikre seg at folk ikke skulle kjenne seg manipulert til å fortsette, hadde lederskapet lagt fram utmeldingsskjema bak i salen.

– Jeg visste at ledere kan svikte

– Hva gjorde det som skjedde med din tro?

– Egentlig ingenting. Jeg hadde vært ute en vinternatt før, så jeg var ikke overrasket. Jeg visste at ledere kan svikte. Det var smertefullt og arbeidsomt, ikke minst, men det var ikke slutten på troen og heller ikke slutten på verden. Min tro på det kristne fellesskapet endte heller ikke der.

Erlandsen pleier å si at hans pastorutdanning består av to ledd: den første krisen han gikk gjennom som ung i en usunn menighet og oppryddingen etter Kjell Aasmundrud.

– I asken ligger spirene til det nye

– Hva lærte du for din egen del?

– Jeg lærte at i asken av det som var, lå spirene til det nye. Vi fikk se mennesker vende tilbake til fellesskapet, og vi fikk se folk reise seg som ledere.

Erlandsen er overbevist om at sår man har fått som kristen, bearbeides best i fellesskapet med andre kristne.

– Der har man sjansen til å ta tak i ting, man kan dele skuffelser, løfte det fram i bønn og gå videre. Er man alene, så sementeres de dårlige erfaringene man har. Etter lang tid har man kanskje ikke kommet noe lenger.

Oslo Vineyard har i dag rundt 250 medlemmer.

Erlandsen er ikke lenger leder, men er fortsatt medlem i det han omtaler som en sunn menighet som driver mye godt arbeid.

– Ble fascinert av Kjells visjoner

Erling Rimehaug var nær venn av pastor Kjell Aasmundrud og hadde en uformell rolle i lederskapet.

Han valgte å forlate menigheten på vårparten i 1998.

– Grunnen til at jeg ble med i utgangspunktet, var vennskapet til Kjell. Vi ble kjent i 1983, da han reiste med et team fra Ungdom I Oppdrag. Vi hadde begge bakgrunn fra Indremisjonen og Oase. Jeg ble fascinert av hans visjoner om å bygge menighet, så da han ville gjøre det i Oslo, var jeg interessert i å være med på det.

Depresjon og troskrise

Fra 1994 til 1998 gikk han «all in» i Oslo Vineyard.

Etter at han forlot menigheten, gikk han inn i en depresjon og en troskrise.

De neste årene prøvde han gjentatte ganger å henvende seg til Gud, men opplevde en total tomhet.

– Jeg gjorde et forsøk på å bli ateist, for det hadde vært mye greiere, men jeg fikk ikke til det heller, sier han.

«Far ser med mørke øyne»

På et sommerstevne i 1998 ble det spilt av en profeti av Svein Erik Hellstrøm, kjent som profeten i Lysbærermiljøet.

I profetien ble det blant annet sagt at «Far ser med mørke øyne på barn som lever langt borte og som tror de er nær ved. Fordi dere ikke vil høre, så skal en sykdom komme over dere.»

En måned etter ble Rimehaug sykemeldt.

– Tenkte du den gangen at det kunne være Guds straff?

– Rent fornuftsmessig så tenkte jeg at jeg ikke kunne ta det innover meg, men jeg tror at det på en måte traff likevel, for jeg fikk jo denne enorme følelsen av at jeg kunne være forkastet av Gud.

Tøffe profetier

Rimehaug forteller at det var mange profetier på den tiden som handlet om at noen sto imot Gud og hindret hans vilje. De kom både fra Lysbærerne og innad i Oslo Vineyard.

– Det var ganske tøffe profetier, og rent fornuftsmessig tenkte jeg at dette får man ta som det er, som meningsytringer. Men jeg tror de traff underbevisst.

På spørsmål om troskrisen og depresjonen var direkte knyttet til det som skjedde i menigheten, har han ikke et klart ja.

– Det var den utløsende årsaken, men jeg har hatt en liten historie med depresjon gjennom livet, selv om dette ble den dypeste.

Når det gjelder selve troskrisen, så tror han at han hadde kommet inn i en type kristendom som før eller siden måtte krasjlande.

– Flere har fortalt om en sterk prestasjonskultur og forventning om store opplevelser som ikke har rot i virkeligheten. Der var nok jeg. Andre kan skylde på ledere for det, men jeg får ta skylden på meg selv for at jeg havnet der, sier han i dag.

Et skrivende menneske

Rimehaug er et skrivende menneske og har bearbeidet mye av det som skjedde i etterkant. Det resulterte i boka «Når Gud blir borte», som er bygd på notater han skrev til seg selv.

Han har også lest mye både om New Age, om karismatikk og om profetbevegelsen og teologien bak. I tillegg har han hatt gode sjelesørgere.

– At jeg våget å konfrontere og anklage Gud, og fikk støtte for det hos sjelesørgere, bidro nok til at jeg ikke forlot troen, sier han i dag.

– Ikke unngå det vanskelige

Etter at Aasmundrud måtte forlate menigheten og krisen var et faktum, inviterte ledelsen i Oslo Vineyard inn en terapeut som underviste om hvordan man kan håndtere smerte.

I tillegg ble det gitt undervisning som skulle virke lindrende.

– Det håpet vi i hvert fall, sier Erlandsen.

Han husker godt at han sto fram på scenen i menigheten med følgende budskap:

«Det du lærer i denne tiden, vil du bære med deg resten av livet. Så benytt anledningen og ikke unngå det vanskelige, men gå inn i det med åpne øyne».

Tror på vekkelse

– Også i dag er det en sterk lengsel etter vekkelse i en del miljø, og det kommer fortsatt sterke profetier. Våger du fortsatt å tro at det skal bryte ut vekkelse i Norge?

– Ja, men jeg har aldri vært veldig opptatt av om det skjer nå eller om det skjer neste uke. Kirkehistorien forteller av vekkelse skjer. Evangeliet er gode nyheter for enhver generasjon, og det eneste som kan gi en gjennomgripende forvandling for en nasjon. Kanskje vil vekkelsen se annerledes ut enn vi tenker oss, men den vil komme.

– Fikk Lysbærerne en reell sjanse til å vokse som kristne?

– Jeg opplever at det er å sette det litt på hodet. Jeg vil heller si at de ble for svakt disippelgjort, og at vi var for lite kritiske. Faktisk så var store deler av Kirke-Norge åpne for dem.

Gjort til noe mye større

Rimehaug tror at Lysbærerne ble gjort til noe mye større enn det var dekning for.

– De ble gjort til den store endetidsvekkelsen med en gang. Hvis de hadde fått utviklet seg på en litt sunnere måte, så kunne utfallet blitt et annet, tror han.

Kjell Aasmundrud døde 14. september 2019. Dagen har vært i kontakt Pamela, som var gift med Aasmundrud mens han var pastor i Oslo Vineyard. Hun ønsker ikke å kommentere saken.

Dagen har også vært i kontakt med hans andre kone. Hun ønsker heller ikke å kommentere saken.

Ønsker du å vite mer om Lysbærerne? Lytt til vår podkast. Her finner du første episode: