– Man driver ikke med demonutdrivelse åtte måneder i strekk

Denne uken står et ektepar i 70-årene i retten tiltalt for tvang, frihetsberøvelse og vold i nære relasjoner etter at de har forsøkt å befri en psykisk syk kvinne fra det de mener er demoner.

Kvinnen i 30-årene bodde på gjesterommet hos ekteparet i Hallingdalen i en periode på ni måneder før et familiemedlem kontaktet politiet.

Hun mente slektningen ble holdt i eneboligen ved hjelp av psykisk tvang og hjernevask og at politiet burde hente henne ut.

Lapper overalt

Onsdag startet retten med at etterforskningsleder Halvard Haraldseth Jervell fortalte om sitt inntrykk da han kom til adressen 11. juli, 2021.

– Det var rent og ryddig, men det var lapper overalt med henvisninger til Gud, Jesus og en del regler som var rettet mot fornærmede, forklarte etterforskeren.

Han forteller at de fant kvinnen i stuen, bare iført trusa og en genser.

– Hun sa at hun ikke hadde det bra, men ønsket ikke å gå til legen «for hun så ikke poenget med det».

Ekteparet ble forhørt på stedet og politiet tok beslag i mobiltelefoner og notater.

Det ble også tatt bilder av skap som var skrudd igjen, en seng med stropper, teip langs gulvlistene og lapper på veggene.

– Jeg syntes det var spesielt, fortalte Jervell.

Ekteparet havnet på glattcelle før de ble overført til varetekt og ble sittende inne i fire uker.

Ringte politiet

Slektningen, som tipset politiet, tok så plass i vitneboksen.

– Da vi fikk vite hvor hun bodde, reiste vi opp dit og fant henne i dårlig forfatning. Hun hadde gått ned mange kilo, virket underernært, blek og apatisk, fortalte slektningen.

Hun spurte kvinnen om hun ville dra med dem, noe hun ville.

– Men det skjedde ingenting. Hun kom ikke.

Ekteparet skal da ha fortalt at hvis kvinnen dro nå, kom hun ikke til å bli frisk.

– Jeg sa at jeg måtte hente leppepomaden min i bilen, men i stedet ringte jeg politiet, fortalte slektningen.

Hun mener at kvinnen led av Stockholmsyndromet, som betyr at offeret sympatiserer med kidnapperne.

– For hun sa at de (ekteparet, journ.anm.) var de snilleste som fins.

Kritisk til langvarig åndeutdrivelse

Deretter ble faren til den fornærmede kvinne kalt inn i rettssalen.

Han omtalte seg selv som pinsevenn, og sa at han trodde at onde ånder kunne ta bolig i mennesker og at disse kunne kastes ut ved bønn.

Han var derimot kritisk til den behandlingen datteren fikk hos ekteparet.

– Å kaste ut åndsmakter av en person i åtte måneder i strekk, det ville jeg aldri ha stilt opp på. Det tar ikke åtte måneder å bli fri, sa faren i retten.

Aktor spurte så om han trodde at datteren hadde åndsmakter.

– Jeg tror at det er en tynn linje mellom sykdom og åndeverden. Sykdom kan komme av åndelige makter, sa faren og fortalte at han ved to tilfeller hadde hørt andre stemmer snakke gjennom datteren.

– Startet etter malariamedisin

Et tema for retten var i hvilken grad kvinnen ble traumatisert hos ekteparet.

Faren kunne fortelle at datteren fikk symptomer på psykose allerede på ungdomsskolen.

Hun gikk i 10. klasse på en stor, kristen grunnskole på Østlandet. Så skulle klassen på tur til Bolivia og i den forbindelse måtte man ta tabletter mot malaria.

– Blant symptomene ved disse tablettene er blant annet psykose, sa faren og la til at medisinene ikke lenger var på markedet.

Han fortalte at datteren kom hjem syk.

Kontaktet eksorsist

Flere år senere skal hun ha blitt påført et kraftig traume under et opphold i USA.

– Hun dro dit for å besøke vekkelsen i Lakeland, men havnet på gata.

Faren fortalte at han knapt fikk kontakt med henne fordi hun havnet i hendene på folk som ikke ville henne vel. Her skal hun ha blitt utsatt for gruppevoldtekt.

Datteren har vært inn og ut av en rekke institusjoner.

Faren fortalte at han på et tidspunkt kontaktet en «anerkjent eksorsist i USA med 20.000 dokumenterte tilfeller av befrielse».

– Vi pratet sammen, vi tre over skjerm, i én time. Han sa at min datters sykdomsbilde var såpass omfattende at han ikke bare kunne kaste ut en djevel, for dette var ikke et enkelt case.

Fikk fred for å droppe medisin

Da datteren flyttet inn hos familien i Hallingdal, sa faren til ekteparet at han ønsket at hun skulle ha kontakt fastlegen og ta medisiner.

I retten tirsdag forklarte den 77-åringen, som er tiltalt, at hun oppfordret kvinnen til å ta medisinene sine, men at hun ikke ville.

– Jeg ønsket jo ikke å tvangsmedisinere henne, sa hun.

Aktor viste så fram en melding fra februar, fire måneder etter at kvinnen flyttet inn hos ekteparet.

Der skriver 77-åringen at hun har fått fred for at kvinnen ikke skal ta medisiner, men at Gud skal gjøre et verk i stedet.

Også andre meldinger ble vist fram:

«Jeg opplever som far at dere isolerer henne fra resten av familien. Det er ikke bra», skrev faren.

«Det er ikke aktuelt med innleggelse. Gud kan ikke sette henne fri der», skrev 77-åringen.

«Jeg er bare redd for hennes fremtid», svarte faren.

– Et feilspor

Faren fortalte også at han jobbet for at datteren skulle få kontakt med fastlegen sin. I dag er han overbevist om at datteren tok skade av behandlingen hun fikk hos ekteparet.

– Hun har hatt behov for medisiner i stor grad. Hos ekteparet ble medisineringen kuttet ut. Da hun kom ut derfra var hun smal, stille og litt tom. Hun var tynn i sjelen. Det var ikke noe respons på innsiden. Hun var som en død sild, sa han.

Den tiltalte kvinnens advokat, Anders Green, spurte så faren om hva han syntes om ekteparets behandling av datteren.

– Jeg tror intensjonen var god, å få henne frisk, det var ikke ondsinnet gjort, men demonutdrivelses-prosjektet ble et feilspor.

Prøvde å advare

Ekteparet fikk også kritikk fra en annen person i bekjentskapskretsen deres når det kommer til medisinbruk.

– Jeg fikk høre at de skulle slutte med medisin, jeg sa at dette stemmer ikke med det bibelskoler og det pastorer i Norge underviser. Men jeg ble ikke hørt, sa kvinnen i 60-årene.

Så spurte aktor:

– Uttrykte du det til tiltalte?

– Jeg begynte å advare, men det var ikke åpenhet for det. Jeg prøvde å si ifra, men det var ikke lydhørhet, sa kvinnen i 60-årene og tilføyde:

– Jeg sendte til og med to artikler til dem om at det var mulig å kutte ut medisin, men at dette måtte skje i samråd med lege.

– Medisiner kan ikke sette fri

Dagen i retten avsluttet med en venninne av ekteparet, som er i 50-årene.

Til vitneboksen hadde hun med seg Bibelen, en bok om åndeutdrivelse og avisen Norge IDAG.

Kvinnen i 50-årene startet med å rose ekteparet og brukte ord som omsorgsfull, varm, fin og godhjertet.

Hun hadde dessuten overnattet hos ekteparet mens den psykisk syke kvinnen var der og i tillegg vært på besøk flere ganger.

Også hun reagerte på hengelåsen på kjøleskapet, teip over vannkranen, beltet på sengen og glugg foran vinduet.

– Da jeg fikk forklaring på alt dette, var det helt logisk. Her var det ikke noe tvang, men det var restriksjoner for å hjelpe den syke, sa 50-åringen som til daglig er sykepleier.

Så sa hun:

– Jeg tror på medisiner, men min erfaring som sykepleier både i utlandet og Norge er at medisinene ikke setter et menneske virkelig fri.

– Hadde ikke turt

Aktor spurte så om hva hun tenkte om oppførselen til den psykisk syke kvinnen med tanke på at hun ikke fikk medisiner.

– Jeg tror årsaken kan være mangel på medisiner, men det kan også være åndskrefter. En kombinasjon, tror jeg.

– Som sykepleier, hva ville du ha gjort med tanke på medisinering?

– Jeg hadde aldri turt … jeg kunne ikke ha tatt hånd om en sånn person, jeg hadde ringt helsevesenet. Ellers måtte Gud ha skrevet det på veggen.

– Lyst til å grine

Advokat Anders Green spurte til slutt:

– Hva tenker du nå om at ekteparet står tiltalt for det de har gjort?

– Jeg har lyst til å grine, det er forferdelig tragisk og trist. I alle år har de gitt alt. Så sitter de her. Hadde de bare spurt, så kunne de fått en forklaring på ting i huset, sa kvinnen i 50-årene.

– Men påtalemyndigheten har jo fått svar på funnene i eneboligen, men mener fortsatt at de har utsatt den fornærmede for grov mishandling i ni måneder?

– Jo, det er helt absurd. Hvor er rettferdigheten?

Så løftet 50-åringen Bibelen og viste til Markus 16, 17

– Jesus sa, dere skal drive ut onde ånder. Er det Bibelen som har endret seg eller Norge? spurte hun.

– Finnes det ondskap i noe av det ekteparet har gjort?

– Nei, det er bunnløse anklager og det skjærer i sjelen. Jeg var så sjokket den uken de ble pågrepet, og nå har jeg lengtet etter denne dagen, jeg kan ikke få sagt det nok.

I bakgrunnen kunne man høre snufsing fra tilhørerbenken hvor flere av ekteparets støttespillere var samlet.

Så ba kvinnen i 50-årene om ordet til slutt og leste høyt fra 1 Korinterbrev 13, 4–7

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Torsdag er rettens siste dag før den avsluttende prosedyren fredag.