– Mandat til å videreføre, ikke til å endre Guds ord

I nærmere 45 år har familien bodd på Grimerud gård i Stange kommune i Innlandet. 2024 er jubileenes år i familien. Tidligere i år feiret konen Margareta 75 år, og i sommer feiret ekteparet gullbryllup. Førstkommende søndag fyller så Alv Magnus 80 år. Da blir det feiring i stuene på Grimerud gård.

Ser seg i speilet

Speil kan gi innsikt av mange slag, og Magnus sier han «skjønner at jeg er en eldre mann» når han ser seg i speilet. Men omgivelsene bidrar til å holde den erkjennelsen litt på avstand.

Forrige helg startet høstens Disippeltreningsskole med rekordmange 71 studenter, de fleste i 20-årene. Klasserommene ligger bare et par hundre meter fra familien Magnus' bolig, og han omtaler fellesskapet på Grimerud som en kommunitet. Kontakten med stadig nye studentkull gir jevnlig tilførsel av impulser.

Hør hele episoden her:

Optimist

Magnus omtaler seg selv som en «uforbederlig optimist», selv om han erkjenner at personligheten også har noen dystre trekk. Disse blir ikke så helt sjelden stimulert i kontakten med det internasjonale nyhetsbildet.

– Kanskje lever vi i den tiden som Jesus taler om før han skal komme igjen, sier misjonslederen.

Helseproblemer

For ti år siden satt Magnus og jeg i den samme stuen og snakket om de alvorlige helseutfordringene som preget opptakten til 70-årsdagen hans. Det var både kreft og et potensielt livstruende problem med galleblæren.

– Hvordan tenker du nå om din egen dødelighet og det evige livet?

– Jeg tenker på døden nesten daglig. Den rykker nærmere og nærmere. Men jeg har fått mange profetiske hilsener om at det kommer til å bli mange dager. Så jeg ser ikke for meg at jeg blir borte med det aller første, smiler han.

Tydelig forkynnelse

Men det var dette med ungdommelighet. For en som lenge ledet organisasjonen som kaller seg Ungdom i Oppdrag, er det nærliggende å snakke om nettopp ungdom.

– Jeg tror vi står på terskelen til en ny ungdomsvekkelse i Norge, sier Magnus.

– Hva er tegnene på det?

– Det er ikke bare vi som opplever at det kommer flere og flere, sier Magnus.

Han forteller om møter med pastorer og prester i andre sammenhenger, også Den norske kirke, hvor de opplever at unge mennesker dukker opp, til og med uten at noen har invitert dem.

Han minner om Jesusvekkeslen og den karismatiske vekkelsen som preget tiden da Ungdom i Oppdrag ble etablert. Siden da mener han kristenheten her i landet stort sett har opplevd stillstand og tilbakegang, til tross for mange iherdige forsøk.

– Nå kommer mange fra ikke-troende hjem og vil konfirmeres, de kommer til en personlig tro på Jesus.

Og med tilstrømning av unge mennesker, blir det også uttalt forventninger til budskapet som blir formidlet:

– En av dem jeg har snakket med, sier at vag forkynnelse øker de unges usikkerhet. Det merker jeg også med de unge jeg snakker med her på Grimerud, de lengter etter tydelig tale. De vil ha utfordringer, ikke snikksnakk, sier han.

– Vekkelser er stort sett et ungdomsfenomen, i hvert fall i starten, konstaterer Magnus.

Egeninnsats

Det har lenge vært et påfallende trekk ved Ungdom i Oppdrag at organisasjonen vokser i en tid hvor mange andre opplever nedgang.

Dette skjer i en sammenheng hvor medarbeiderne må sørge for sin egen inntekt. Så det krever en betydelig egeninnsats for å overhodet å bli del av medarbeiderfellesskapet på Grimerud og de andre sentrene Ungdom i Oppdrag har.

– Vi må stole på Gud, sier Magnus. Og han understreker at det ikke er noen friksjonsfri tilværelse.

– Vi ser ham jo ikke, vi kan ikke ta på ham, og vi føler ham ikke, sier Magnus. Så det går ikke av seg selv å tro på en man ikke ser, og med Magnus' formulering «ikke fornemmer veldig mye fra heller, såpass ærlig må jeg være».

– Jeg går ikke rundt i gledesrus hver dag, sier misjonslederen. Likevel setter han høyt det å leve nær Gud, søke ham og – inspirert av Martin Luther – omvende seg hver dag.

– Så holder vi Guds ord høyt. Vi satser på at det er et Ord som holder i alle vær- og føreforhold for alle generasjoner alle steder. Vi har ikke noe mandat til å endre, vi har mandat til å overføre til neste generasjon.

Skape trygg kultur

Alv Magnus er utdannet religionssosiolog. Den analytiske tilnærmingen han benyttet i studiene, ville han også ha med seg inn i misjonsarbeidet. Som leder var det viktig for ham å skape en trygg kultur der medarbeiderne kunne være ærlige om livet, ikke bare om seirene.

– Det er også tunge dager, hvor det en har prøvd å få til, ikke lykkes, sier han. Magnus forteller at han ville samle lederne ofte, og å ha en stund hvor de kunne snakke åpent med hverandre om hvordan det faktisk stod til. For Magnus ble det et sunnhetstegn i da han gikk av i 2009, at ingen andre ledere sluttet samtidig.

– Det tok jeg som et tegn på at jeg ikke hadde knyttet dem primært til meg selv, men til visjonen og verdiene, og ikke minst til Herren Jesus Kristus, sier han.

Gjennombrudd

Optimisten Magnus har flere ganger gjort seg gjeldene i spaltene også her i avisen. For et par år siden skrev han i Korsets Seier om 2022 som «gjennombruddets år». For 20 år siden, i 2004, snakket han om islamistenes raseri som «krampetrekninger fra en døende religion». Oppslutningen om islam vokser for tiden raskere enn oppslutningen om kristendommen.

– Har du hatt et for optimistisk syn på fremtiden?

– Det tror jeg ikke. Men jeg ser langt frem, til evigheten og Guds rikes totale gjennombrudd. Vi har et fantastisk håp.

Magnus viser til de rundt 10.000 deltakerne på The Send i 2022 som et uttrykk for at dette fremtidshåpet også har rotfeste i realiteter vi kan observere her og nå.

– Der så vi en ny generasjon som er villige til å dra ut for Jesus. Misjonsperspektivet slår inn i unge mennesker.

Den norske kirke

Alv Magnus har tilhørt Den norske kirke hele sitt liv, men har mange ganger vært kritisk til kirkens lederskap. I 2019 gikk daværende Borg-biskop Atle Sommerfeldt ut og advarte menighetene i bispedømmet mot å invitere Magnus. Fem år senere konstaterer Magnus at han fortsatt får mange invitasjoner til å tale i folkekirken, også i Borg bispedømme.

Magnus viser til at Hans Nielsen Hauge, som han har studert, var opptatt av å forkynne omvendelse, og det i en befolkning der mer eller mindre alle var barnedøpt.

– Hadde ikke den naturlige slutningen for deg vært å forlate folkekirken nå?

– Jeg har vokst opp i Den norske kirke og er glad i Den norske kirke. Jeg må få en tiltale for å gå ut av den. Så lenge jeg ikke har fått det, er jeg der.

– Vil du anbefale andre å gjøre det samme?

– Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre noe annet enn å følge sin egen samvittighet når det gjelder slike spørsmål.

Det indre livet

– Har du innsikter nå som du tenker at du gjerne skulle hatt når du var 25 eller 30 år?

– Egentlig er svaret nei. Men jeg har gått og tenkt mye på det indre livet i det siste. Det må ha meget høy prioritet, spesielt fordi vi har kjempet for hver fotsbredd vi har greid å rykke frem. Vi har vært opptatt av visjoner og strategier, men hvis dette får for stor plass, er jeg redd for at vi går feil, sier Magnus. Han er også opptatt av å ikke overbetone menneskelige prestasjoner:

– Jeg har lagt merke til at unge mennesker i dag fort blir utbrent. Da tror jeg vi må vektlegge Guds kjærlighet enda mer. Vi elsker ikke Gud uten videre, vi elsker Gud i den grad vi selv opplever at vi er elsket. Min bønn i de senere dager har blitt at jeg må få erfare mer av Guds kjærlighet, og at den i enda større grad får være drivkraften i livet mitt.

Urokkelig fast

– Hvis du satt med ledere i for eksempel Frikirken, Misjonskirken, Misjonssambandet, Pinsebevegelsen eller Normisjon, hva ville du sagt at de burde være bevisste på?

– Apostlenes gjerninger 2,42. De første kristne holdt urokkelig fast ved apostlenes lære. Dette var jo første generasjon, og allerede da var det tydeligvis forsøk på å rokke dem fra å holde seg trofast til apostlenes lære. Noe av det dystreste nå er at det er mange som mister grepet, de holder ikke lenger urokkelig fast.

– Troen har vært under angrep i alle generasjoner, ikke minst vår. Men den er gitt oss en gang for alle. Det er ikke vår oppgave å revidere, reformere, forandre eller følge med tiden. Evangeliet er over tiden, det taler inn i alle tider. Nå lever vi i en polarisert tid, hvor grått blir til hvitt og svart. Det gode er det Gud gjør med å vekke en ny generasjon. Det skumle og dystre er at det svikter i en del etablerte sammenhenger med å holde fast ved troen, sier Alv Magnus.