‘Men nå’ - del IV
«Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp» (Apg 2:26).
‘Ynkelige greier!’
Paulus gikk noen ganger inn på motstandernes premisser. Han prøvde å se budskapet sitt med deres øyne. Og han måtte gi dem rett: Det kan virke ynkelig.
Annonse
I Korint prøvde noen å skygge unna det ynkelige. De unngikk tema som synd og Guds dom.
For det ville vel bare irritere folk? De tonte ned ‘ordet om korset’. For hva måtte vel folk tro? En så uverdig død! Og Jesu oppstandelse? Den måtte vel tolkes åndelig?
Vi grekere kan ikke tro på en legemlig oppstandelse!
Paulus møtte det siste med følgende logikk: ‘Hvis dere har rett … da er situasjonen virkelig ynkelig. Men nå…’: «Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn» (1.Kor 15:19–20).
Påskedagen forkynner et jublende ‘men nå’. Siden Kristus er oppstått, trenger vi ikke skygge unna realitetene: At vi er syndere, verd Guds dom.
Da kan vi frimodig innrømme: Ja, Jesus døde på et kors, forbannet av Gud selv. For oss. Og siden Kristus er oppstått, er synden sonet, døden overvunnet, djevelen beseiret, det evige liv erobret.
Da kan vi som Jesus selv si – i direkte strid med gresk filosofi: «Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp» (Apg 2:26).
Les også:
