Mener kjønn er mer enn biologi: – At noen ikke passer inn, er en del av virkeligheten

– Kjære skeive venner.

Ordene lyder fra talerstolen, hvor teolog Harald Hegstad setter i gang med dagens siste foredrag.

Til tross for bitende kulde og snøvær, var det flere som valgte å bruke årets første lørdag i lokalene til Centralkirken i Oslo sentrum.

Rundt sytti personer – inkludert en stor gjeng med frikirke-pastorer – var til stede, da organisasjonen Skeivt kristent nettverk arrangerte sin første åpne konferanse.

Tidligere har arrangøren holdt lukkede samlinger med fotoforbud, men denne lørdagen har de tatt steget ut og gjort arrangementet offentlig.

Ikke et fritt valg

Harald Hegstad har vært en sentral aktør i den teologiske debatten i Norge i kraft av sitt engasjement i kirkepolitikken og stillingen på MF vitenskapelig høyskole. Han har også vært åpen om at han har endret syn i flere saker knyttet til homofilt samliv og kjønn.

Under foredraget lørdag var et av Hegstads hovedanliggender å si at kjønn er mer enn bare biologi – det har også en sosial og en psykisk dimensjon.

I tillegg til biologi, henger kjønn ifølge Hegstad sammen med identitet, selvforståelse og hvordan en samhandler med andre mennesker. Han mener kjønn må forstås som et samspill mellom disse ulike aspektene.

– Samtidig kan det bli skadelig om en enkelt dimensjon rendyrkes på bekostning av de andre, mener han.

– For de fleste henger dette sammen. Her går noen for langt, og fremstiller det som et fritt valg, sa Hegstad.

Samtidig påpeker han at kjønnsinkongruens – at det ikke er samsvar mellom det biologiske kjønnet og de sosiale og psykiske aspektene ved det – er et reelt og anerkjent medisinsk fenomen.

Det må også teologien legge til grunn, mener han.

Skapelsesteologi

Denne innsikten i at kjønn består av flere dimensjoner i samspill, får en konsekvens for hva professoren mener om dette teologisk.

– Bibelen sier at hele virkeligheten er skapt og villet av Gud. Da må vi også se på hvordan den virkeligheten faktisk fremstår, sier Hegstad til Dagen.

Dette innebærer at Gud ikke bare har skapt mennesket som biologisk kropp, men også som psykisk og sosialt vesen.

– At det er noen mennesker som ikke passer inn i vanlige kjønnskategorier, det må vi også anerkjenne som en del av denne virkeligheten, sier han og legger til:

– Vi må også anerkjenne deres muligheter for å forme en måte å fremtre på som svarer til deres selvforståelse.

Bibelen og kjønn

Noen vil innvende at det står i Bibelen at Gud skapte mennesket som mann og kvinne.

Dette er en bekreftelse av biologisk kjønn som vi kan finne i Bibelen, mener professoren.

– Men det må ikke forstås som at Bibelen inneholder en «kjønnsteori».

Sjelen avgjør identiteten

Hegstad påpeker også at når Jesus skal definere vår identitet, viser han ikke til kroppen, men til det indre.

– Vi får en ny identitet i Kristus som ikke endrer vår kropp, men som endrer vår indre identitet og vår forståelse av oss selv.

Hegstad viser til teksten i Matteusevangeliet kapittel 10, der Jesus sier til disiplene «Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen».

– Transpersoners forsøk på å finne fred med seg selv gjennom å endre sin måte å framtre på sosialt, og eventuelt ved å endre på kroppen, er et forsøk på å få sjel og kropp til å korrespondere.

Mener transpersoner ikke er feilvare

– Hva blir konsekvensene av denne teologien for kirken?

– Det gjør at vi må anerkjenne disse menneskene ikke som feilvare, men som mennesker som må anerkjennes ut ifra sin egenart og hjelpe dem til å leve fullverdige liv uten å være i stadig konflikt med seg selv.

Den etiopiske hoffmannen og transdebatten

Studiesjef ved Ansgar høyskole i Kristiansnad, Cato Gulaker, holdt også seminar lørdag.

Han har doktorgrad i Det nye testamentet og trakk frem flere bibeltekster som kan rokke ved en tradisjonell forståelse av kjønn og samliv.

En av disse tekstene er historien fra Apostlenes gjerninger om Filip og den etiopiske hoffmannen.

– Her er vi midt inne i transdebatten, sier Gulaker til Dagen.

Han tror denne teksten kan fungere som en samtaleåpner om tematikken i mange menigheter i dag.

Inkludert i Kristi menighet

Et aspekt ved fortellingen som ikke kommer så godt frem i den norske oversettelsen, er at hoffmannen var evnukk – en kastrert mann.

I samtiden var evnukker ansett å være noe midt mellom en mann og en kvinne. Kjønnsidentiten var verken klart det ene eller det andre, forklarer Gulaker.

I antikken var evnukkene en marginalisert gruppe, og i Det gamle testamentet utelukkes evnukkene fra å ta del i Guds forsamling.

I teksten leser hoffmannen i profeten Jesaja, og Filip forkynner evangeliet om Jesus til ham.

Så sier hoffmannen: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Vel vitende om at hans «evnukkhet» hindret ham fra å kunne tilbe Gud i tempelet.

– Det fine med historien er at det er ingen ting som står i veien. Han blir frelst og han blir en del av Kristi menighet, selv om han ikke kunne være med i Guds forsamling i Det gamle testamentet, sier Gulaker.

– Det som er relevant her, er at han verken er mann eller kvinne. Han er kastet ut av samfunnet på grunn av det. Men i Kristi menighet får han tommel opp.

Uttrykte usikkerhet

En annen seminarholderne var teolog Terje Hegertun. Han var litt mer kritisk til hvordan kirken skal forholde seg til transdebatten.

I en spørsmålsrunde uttrykte Hegertun at tidligere MF-kollega Hegstad var uklar om noen viktige sider i debatten.

– Det ligger nok en stor usikkerhet ute i samfunnet og blant kristne flest om hvordan man skal håndtere denne debatten, sa Hegertun.

Han viste til rapportene som har kommet de siste årene om personer som har angret kjønnskorrigerende behandling.

– Det er noe der vi må tenke på. Bildet er mer komplisert og kanskje mer sammensatt enn det vi tenker.

Alternative perspektiver

Jonas Yassin Iversen er nestleder i Skeivt kristen nettverk. Han har arbeidet med å sette sammen programmet for konferansen.

– Dette er den første konferansen der vi prøver å nå ut over våre egne medlemmer.

Grunnet til at de nå velger å ha en åpen konferanse, er de mange prosessene som foregår i ulike kirkesamfunn i Norge knyttet til inkludering av skeive.

– Mange av våre medlemmer etterspør mer kunnskap. Tanken her er å samle kompetente folk som kan mye om Bibelen og skeiv tematikk, for å gi ny kunnskap til de som er interessert i alternative perspektiver.

Han erfarer at flere av de teologiske perspektivene som er positive til skeive, er ukjente for mange i norsk frikirkelighet.

– Var det et ønske om å få en reell dialog mellom ulike perspektiver?

– Dialogen vi har lagt opp til her har vært mellom ulike teologiske pespektiver som anerkjenner skeiv kjærlighet.

Iversen er fornøyd med at deltakerne representerer en stor bredde i kirketilhørighet, og forteller at flesteparten ikke er medlemmer i Skeivt kristent nettverk.