Mener kristendom er blitt populært igjen: – Vi har bare sett begynnelsen

Han er blitt en av de mest kjente kristne stemmene i verden, Justin Brierley.

Ikke først og fremst som forfatter og apologet – selv om han er det òg – men som programleder.

I 17 år førte han en lang rekke tenkere av ulike overbevisninger sammen gjennom det populære programmet «Unbelievable?».

Erfaringen herfra danner grunnlaget for hans nyeste prosjekt, «The surprising rebirth of belief in God», som er mer populært enn noe annet han har laget tidligere.

Tema: Ny-ateismens eksplosive vekst og dens kollaps, i tillegg til at fremstående sekulære tenkeres har begynt å lefle med kristent tankegods.

Brierley mener vi kan stå overfor en kristen renessanse.

Signerer bøker

Britisk popmusikk blander seg med susen fra høflige, britiske samtaler når Dagen møter Brierley til burgerlunsj på en moderne restaurant i hovedgata i Woking, en liten time vest for London.

Han beklager inderlig for å være noen minutter forsinket – for på tross av personlig suksess, er det få stjernenykker å spore.

Etter at burgeren er fortært, vil han gjerne gi Dagens utsending noen signerte utgaver av bøkene sine.

Først går vi til kirken for å finne bøker, men der har boklageret blitt revet vekk.

Da kjører Brierley det lille stykket hjem til presteboligen.

Fra gjesterommet til verden

Kona er minister i United Reformed Church i Woking.

– Det er omtrent som en prest, forklarer han.

Kirkesamfunnet er en sammenslåing av presbyterianere og kongregasjonalister.

Men tilbake til presteboligen: rett innenfor gangen kommer vi inn i et studio apologetikk-interesserte over hele verden har et forhold til.

I virkeligheten er det et gjesterom der Brierley har presset inn en pult og litt lyd- og lysutstyr.

Herfra når han ut til flere millioner mennesker, med både lange intervjuer, og korte gudsargumenter:

Sa opp jobben

I hans nyeste prosjekt tar han altså for seg sin egen tese om at «ny-ateismen» er død, og at kristen tro er i ferd med å bli populært igjen.

Først sa han opp jobben han hadde hatt i nesten to tiår.

– Det føltes som om Gud sa at jeg skulle spre vingene litt mer, og at det var en ny periode i livet.

Så, i fjor høst, kom boken «The surprising rebirth of belief in God», der han la ut tesen.

Siden har han jobbet med podkasten som utdyper boka.

Han anslår at han skal fortsette arbeidet med podkasten i minst ett år til.

I tillegg jobber han med andre podkaster, samt tale- og skriveoppdrag.

Kjente tenkere

Den dokumentariske podkasten «The surprising rebirth of belief in God» inneholder intervjuer med en rekke kjente personer, blant annet psykolog Jordan Peterson, historiker Tom Holland, journalist Douglas Murray og den kjente, ateistiske biologen Richard Dawkins, som nylig kom ut som «kulturkristen».

Podkasten diskuterer hvorfor den aggressive ateistiske retorikken som ble populær på midten av 2000-tallet, med Dawkins i førersetet, mistet sin tiltrekningskraft.

Både i boken og podkasten søker Brierley å levere en fortelling om hvordan og hvorfor «troens tidevann» allerede har snudd.

Tidfester endringen

Han mener endringen skjedde i 2017.

– Da begynte jeg å se endringer i måten folk snakket på.

Særlig den canadiske kjendispsykologen Jordan Peterson måte å omtale Gud og Bibelen, gjorde noe med Brierley.

– Han forsvarte mange aspekter ved kristendommen.

Peterson møtte ny-ateistene på deres egen banehalvdel, men han var ikke selv en kristen debattant, forklarer Brierley.

Så kom Tom Holland og Douglas Murray, som begge fikk gjennomslag for sine forsvar av kristendom, selv om heller ikke disse betegnet seg som kristne.

Ballen fortsatte å rulle.

– Etter hvert hadde jeg hatt så mange av disse samtalene, både i og utenfor radiostudioet at jeg måtte konstatere at en endring hadde inntruffet.

Mangler noe viktig

Siden har flere og flere samfunnsdebattanter i Storbritannia og USA begynt å omtale kristne verdier i mer positive ordelag, og noen har også omfavnet kristen tro.

Brierley mener det handler om en såkalt «meningskrise».

Sekulære har innsett at det er vanskelig å forankre mening i en gudløs verden, opplever han.

– Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne overraskende oppblomstringen av tro.

Men én vesentlig detalj mangler fortsatt i Brierleys narrativ: det finnes lite forskning som støtter opp om forfatterens tese.

– Det er veldig anekdotisk, erkjenner han.

Forfatteren intensjon er ikke å profetere om en stor, kristen vekkelse.

Han vil påpeke at atmosfæren i samtalen om kristen tro er endret, og at mange er blitt mer åpne for åndelige erfaringer.

Lite forskning

Likevel nevner han noe av den forskningen som faktisk finnes:

• Rekordmange voksne døpes i Den katolske kirke i Frankrike.
• I Finland har antallet unge menn i kirkene mer enn doblet seg.
• Her til lands ser vi at nedgangen i kristen gudstro har stoppet. Nå er andelen den samme som i 1985.

Brierley peker også på «Asbury-vekkelsen» som en mulig bekreftelse på sin observasjon.

Helheten av en rekke forskningsbidrag tyder på at den oppvoksende generasjonen er åpen for spiritualitet.

– Det betyr at kirken nå kan snakke til en veldig mottakelig generasjon.

Brierley tror tiden der ny-ateisme fremstår som et troverdig livssynsalternativ er over.

Med det er også mye av apologetikkens formål endret, mener han.

– Folk er ikke opptatt av gudsbeviser og argumenter for Jesu oppstandelse nå. Nå er folk opptatt av hensikt, mening og identitet, erfarer Brierley.

Han trekker på den franske filosofen Blaise Pascal, som sa at man må vise hvorfor vi bør ønske at kristendommen er sann, for så å vise at den er det.

Etterlyser mer historiefortelling

Fortsettelsen av dette er at alle kristne må bli gode historiefortellere, mener Brierley.

– Det vil se ulikt ut, men dette er et av områdene Kirken med stor K bør fokusere på, sier Brierley og underbygger det med at Herren selv brukte mye tid nettopp på å fortelle historier.

Grunnen til at vi husker Jesu lære, er at den ble gitt gjennom historier, mener briten.

– Det meste av det vi husker i livet, kommer til oss gjennom historier.

– Det er gjennom vår fantasifulle side at ting synker inn, faller på plass. Så jeg tror kristne på lære seg historiefortellingens kunst på nytt.

Nå forstår flere og flere at formidling av kristen tro er mer enn logiske, rasjonelle argumenter. Brierley mener kristne har vært fanget i ateisters paradigme når de har argumenter for troen på denne måten.

– Vi må ha en tilnærming som er større enn det, sier han og henviser til store forfattere som J.R.R. Tolkien, C.S. Lewis og G.K. Chesterton.

Etter årevis med rasjonelle argumenter og debatter, sikter han nå mer mot å ta med sine lesere og lyttere på en reise.

– Kombinasjonen av fortellinger og argumenter kan være ganske mektig, mener han, og legger til at han tror det er derfor serien er det raskest voksende produktet han har laget.

Slik skal forberedelsene være

Men la oss si at Brierley har rett, og det faktisk blir en stor, kristen vekkelse i Vesten. Hva skal vi så gjøre for å forberede oss, som kirker og kristne?

Forfatteren peker på tre ting, og det ene er nevnt: historiefortelling.

I tillegg må kirker og kristne slutte med å tilpasse troen til kulturen.

– Det gjør oss usynlige i kulturen. Hvis vi ikke har noe som skiller oss ut, forsvinner mye av poenget. Da spiller det ingen rolle om man går i kirken eller på golfbanen.

Han bruker seksualetikk som eksempel.

– Vi må ikke være redde for å være distinkte, selv om det koster.

– De som ser etter mening, ser etter noe annet enn det kulturen rundt dem tilbyr.

Han mener han ser mange trekke til den katolske og den ortodokse kirke av nettopp disse årsakene.

Fellesskap

Det siste engelskmannen peker på, er fellesskapsdimensjonen som kirken har iboende.

– I vår kultur, der ulikheter og ekkokamre forsterkes av sosiale medier, må kirke være et sted som overskrider det.

– Vi må ha enhet i ulikhet, for vi har noe til felles, noe vi er enige om, i Jesus Kristus.