Mener kristne har det beste grunnlaget for moral

Torsdag ettermiddag var det smekkfullt i kjelleren på Litteraturhuset i Oslo sentrum.

Selv etter å ha funnet frem ekstra stoler, var det fortsatt mange som måtte bli stående.

De tok alle turen inn fra sommervarmen for å høre påstanden «uten Gud er alt tillatt» bli debattert av et panel bestående av to kristne og to ateister.

– Hvis du tror på godt og ondt, har du allerede tatt et steg mot Gud. Hvorfor ikke ta et til, spurte Espen Ottosen med et smil om munnen innledningsvis i debatten.

Spørsmålet var rettet mot ateist og filosof Ole Martin Moen.

Moen ble ikke overbevist av Ottosens argumentasjon.

Den beste forklaringen

Foranledningen for debatten torsdag ettermiddag var lanseringen av kristenlederen og filosofen Espen Ottosens nye bok om objektiv moral.

Ifølge forfatteren, handler den i stor grad om å vise at det finnes et holdbart moralsk gudsargument.

I bokens første del viser Ottosen at moral er noe objektivt, altså at det går an å si noe sant og universelt om hva som er godt og ondt. En posisjon som på fagspråket kalles moralsk realisme.

Deretter tar Ottosen for seg sekulære forklaringer på objektiv moral, og viser at disse ikke er tilstrekkelige. Før han i siste del argumenterer for hvorfor Gud er den beste forklaringen.

Kan ikke tas for gitt

Ottosen har lang fartstid som samfunnsdebattant. Han erfarer at naturvitenskapen ofte får forsprang, når han snakker med sekulære nordmenn.

– Mange tar for gitt at det finnes en objektiv moral. Men det viser seg at det er mye lettere sagt enn gjort å begrunne denne, sier han til Dagen, da vi møter han og Martin Jakobsen, i forkant av debatten.

– Ideen om at alle mennesker er frie og like mye verdt – som er helt fundamentalt for all samfunnsdebatt, er ikke selvinnlysende. Den måten å tenke på, er en frukt av kristen tenkning.

Martin Jakobsen er førsteamanuensis i teologi ved Ansgar høyskole. Han har skrevet doktorgrad i etikk, og var en del av debattpanelet.

– Hvis man er ateist, og tror at det eneste som finnes er naturen og naturvitenskapen, er det håpløst å få plass til objektiv moral, sier Jakobsen.

Provoserer

Ottosen opplever at mange synes det er provoserende, når han sier at den kristne etikken har noe positivt for seg.

– Da går det ikke lang tid før du får korstog, heksebrenning og homofili slengt tilbake, sier Ottosen.

Kristenlederen har vært en tydelig profil i flere samfunnsdebatter. Han blir ofte oppfattet som moraliserende, og ikke-kristne tror ofte at Ottosen mener at de ikke kan være gode mennesker. Det mener Ottosen er en misforståelse.

Poenget i Ottosens nye bok er ikke å si at det kun er kristne som kan være moralske, men at det er Gud som er det beste grunnlaget for etikken vår.

Objektiv moral fordrer tro på Gud

Ifølge de to teologene opplever folk flest at det finnes genuin godhet og ondskap.

– Det er umiddelbart naturlig at noe skal være bedre enn noe annet, sier Jakobsen.

– Holdningen og erfaringen av at det finnes en objektiv moral krever en forklaring. Da kommer Gud inn i bildet, sier Ottosen.

Jakobsen er enig i dette.

– Dersom du tror at det finnes godt og ondt, burde du tro på Gud, sier han.

– Gud er en bedre og rikere forklaring på objektiv moral enn de sekulære alternativene. Gud kan forklare hvor moral kommer fra, hvorfor vi har moralsk ansvar og hvorfor vi burde gjøre godt, sier Jakobsen.

Han legger til at den kristne fortellingen med skapelse og syndefall også passer med opplevelsen mennesker har av at vi ikke alltid klarer å gjøre det rette. Ei heller alltid vite hva som er godt.

Utfordringer med subjektivismen

Ifølge forfatteren byr etikk på utfordringer for ateister. Enten må de innrømme at hva som er rett og galt er noe rent subjektivt – at det bare finnes noe universelt, bare min og din moral. Eller så kan de si at det finnes en objektiv moral. I begge tilfeller er det flere problemer som melder seg.

– Å ikke tro at det finnes en objektiv moral, er en selvoppløsende posisjon. Hvis man må medgi at et moralsk argument ikke er bedre enn et annet fordi det bare er smak og behag, blir det å si at man ikke liker kaffe omtrent det samme som å si at man mener folkemord er galt, sier Ottosen.

Forfatteren viser til Nürnbergprosessen. Under rettsaken som ble reist mot nazistenes grusomme handlinger under andre verdenskrig, var det flere som argumenterte for sin egen frikjennelse fordi moral var noe relativt. Derfor kunne de ikke dømmes for handlingene sine. Dessuten måtte statenes lover stå over moralen.

Krever en forankring

Dersom en ateist mener at det finnes en objektiv moral, melder det seg et annet problem, mener forfatteren.

– Det er vanskelig å finne noe annet enn Gud å forankre moralen i. Enten må det forankres i meg selv eller i en flertallsbeslutning. Så lenge man er komfortabel med flertallets avgjørelse, går det fint. Men et flertall kan ta feil, sier Ottosen og fortsetter:

– Opplevelsen av at folkemord er galt, ikke bare fordi vi har blitt enige om det, men fordi det må være noe mer som forklarer det, er et gudsargument.